Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1972)
NOU 1972: 10 - Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 1972
Denne utgreiinga vurderer økonomiske hovudlinjer og usikkerheiter som skal liggje til grunn for lønns- og inntektsoppgjer i 1972. Ho identifiserer ei periode med uvanleg sterk pris- og lønnsstiging 1969–1971 som skaper press i inntektsfordeling, produktkostnader og konkurranseevne.
Emneord:InntektsoppgjøreneInntektsoppgjørLønnsforhandlingerØkonomisk politikkPrisstigningInntektsfordelingNasjonalregnskapØkonomiske prognoserStatistisk sentralbyråNæring, energi & distriktNæringsutvikling, innovasjon & landbrukUtdanning
Hovedfunni
- var ei periode med uvanleg sterk lønns- og prisstigning internasjonalt og nasjonalt som må vurderast når nye tariffoppgjer drøftast.
- På to år (ca. 1970–1971) aukar bedriftenes lønnskostnader per årsverk om lag 25 % i gjennomsnitt for alle næringar.
- Gjennomsnittleg timeforteneste for voksne industriarbeidarar steg med 12,2 % frå 1969 til 1970 og er foreløpig anslått å ha auka ytterlegare med 12,4 % frå 1970 til 1971; bedriftenes lønnskostnad pr. timeverk er anslått å ha auka 14,2 % i same periode.
- Fordeling av lønnsauken viser at om lag 36 % av stigninga skyldast tariffaukar, 34 % lønnglidning og 30 % auka sosiale kostnader (arbeidsgivaravgifter m.m.).
- Konsumprisindeksen steig 7,4 % frå januar 1970 til januar 1971 og 5,9 % frå januar 1971 til januar 1972; enkelte varegrupper (ikkje-matvarer, fisk, bearbeidde jordbruksvarer) hadde særskilte prisdrivarar.
- Noregs samla realinntekt auka med 4,8 % i 1970 og 3,7 % i 1971, men fordelingsverknadene var ujamne mellom grupper og næringar.
- Statistisk usikkerheit er betydeleg: nasjonalregnskapstala for 1970–71 er førebelse med større feilmarginar enn tidlegare, m.a. fordi den månadlege sysselsetjingsstatistikken fell bort for 1971, noko som svekkjer grunnlaget for presise berekningar.
Foreslåtte tiltaki
- Forbetre og gjenopprette hyppig arbeidsmarknadsstatistikk (månadlege sysselsettingsdata) for å redusere usikkerheit i nasjonalrekneskap og prognosar.
- Offentleggjere og revidere detaljerte nasjonalrekneskaps- og næringsfordelte tal for 1971 raskt, med tydlege feilmarginar.
- Bruke og vidareutvikle PRIM II-modellen for scenarioberekningar, inklusiv alternative lønns- og prisbanar, og klargjere modellens avgrensingar.
- Utarbeide standardiserte alternative oppgjer-scenarier (fleire nivå på bedriftspåslag og tariffaukar) som skal liggje til grunn i forhandlingane.
- Gjennomføre etterrekningar (ex-post-analyse) av gjennomførte oppgjer for å måle faktiske verknader på lønnsnivå, prisar og inntektsfordeling.
- Forbetre datagrunnlaget for lønnsstatistikk ved å supplere bransjesamansetting med yrkesgruppering og registrere bevegelser mellom låg- og høglønsbransjar.
- Utarbeide meir detaljerte fordels- og fordelingsanalyser for utvalde hushaldsgrupper og yrkesgrupper for å synleggjere fordelingskonsekvensar ved ulike oppgjeralternativ.
Spør NOUgla KI-assistent