NOU 1972: 24 - Konsesjonsordninger i fiske

Utgreiinga gir eit praktisk rammeverk for korleis ei konsesjonsordning for fiske kan utformast og gjennomførast. Ho adresserer ei samfunnsutfordring der deltaking i fisket må regulerast for å tryggje biologisk berekraft, rasjonell utnytting av ressursane og vern av kystfiskarane sine interesser. d. registreringsstopp for ringnot).

Hovedfunni

  • Eksisterande lovverk gir allereie rik moglegheit til å regulere deltaking: registreringslova (1917), mellombels eigedomsrettslov (1956) og trålerlova (1951).
  • Praktisk registreringspraksis: fartøy under 50 fot har generell dispensasjon; registrering knytt til minst 3 års fiske som hovudyrke eller selskaps tilknyting.
  • Kongen/fiskeridepartementet kan ved forskrift stanse nyregistreringar i bestemte grupper (brukast t.d. for ringnot i 1970).
  • Trålfisket krev konsesjon fordi det i vesentleg grad reduserer kystfisket sin åtkomst; konsesjonsvilkår kan setjast.
  • Konsesjonsordninga i selfangst viser ein modell: kravet om 3 års dokumentert fangstaktivitet, dispensasjonsmoglegheit ved «naturlig tilknyting», plikt eller moglegheit til konsesjonsavgift og reservasjon om biologiske kvoter.
  • Myndigheitene har ikkje fastsette endelege retningslinjer for trålerpolitikken etter 1971-enda; praksis og nye lovendringar krev utfyllande retningslinjer.
  • Ei konsesjonsordning må kombinerast med moglegheita til å innføre maksimalkvotar eller fartøykvoter for å ivareta biologisk berekraft og internasjonale forpliktingar.

Foreslåtte tiltaki

  • Innfør klare kriterium for tildeling av konsesjon basert på dokumentert fartøybruk og minst 3 års aktiv fiskehistorikk eller annan naturleg tilknyting til næringa.
  • Gi departementet myndigheit til å gi dispensasjon i særlege tilfelle, med presise og avgrensa vilkår for dispensasjonsbruk.
  • Opne for at konsesjonar kan kombinerast med kvotesystem (maksimalkvotar og fartøykvoter) for biologisk forvaltning.
  • Legg til rette for at konsesjonsutstedelse kan påleggast konsesjonsavgift for å finansiere forvaltning og kompensere samfunnsinteresser.
  • Fastset regelverk for registreringsstopp i særskilde segment når overkapasitet eller konkurransevridning trugar kystfisket.
  • Utarbeid administrativ saksbehandlingsstandard for konsesjonssaker som sikrar rettstryggleik, klagerett og transparens i avgjerdsprosessen.
  • Opprett rådgjevande organ med representantar frå fiskarorganisasjonar for å vurdere om og korleis konsesjonsordningar bør iverksetjast i einskilde fiskeri.
Podkast-samandrag (KI-dialog)
Generer eit dialogsammendrag mellom to analytikarar
Spør NOUgla KI-assistent

Fakta om utredninga og utvalet

Omfang & Ord116 sider (29 000 ord)
Estimert Lesetidca. 132 minutt
Visningar & Aktivitet1 visningarAktivt oppslag i NOUinnsikt
Levert Til & DatoPublisert 1972Mottakar: Fiskeridepartementet
Fiskeridepartementet
Sidevisningar i NOUinnsikt: 1
Landingsside hjå NB.no Last ned PDF (NB.no)