Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1972)
NOU 1972: 24 - Konsesjonsordninger i fiske
Utgreiinga gir eit praktisk rammeverk for korleis ei konsesjonsordning for fiske kan utformast og gjennomførast. Ho adresserer ei samfunnsutfordring der deltaking i fisket må regulerast for å tryggje biologisk berekraft, rasjonell utnytting av ressursane og vern av kystfiskarane sine interesser. d. registreringsstopp for ringnot).
Emneord:KonsesjonsordningerFiskeFiskeriforvaltningBiologisk bærekraftRessursforvaltningKystfiskeFartøyeierskapFiskerireguleringRettsikkerhetKlima, miljø & naturressursarHav, vassdrag & marine ressursarLov og rett
Hovedfunni
- Eksisterande lovverk gir allereie rik moglegheit til å regulere deltaking: registreringslova (1917), mellombels eigedomsrettslov (1956) og trålerlova (1951).
- Praktisk registreringspraksis: fartøy under 50 fot har generell dispensasjon; registrering knytt til minst 3 års fiske som hovudyrke eller selskaps tilknyting.
- Kongen/fiskeridepartementet kan ved forskrift stanse nyregistreringar i bestemte grupper (brukast t.d. for ringnot i 1970).
- Trålfisket krev konsesjon fordi det i vesentleg grad reduserer kystfisket sin åtkomst; konsesjonsvilkår kan setjast.
- Konsesjonsordninga i selfangst viser ein modell: kravet om 3 års dokumentert fangstaktivitet, dispensasjonsmoglegheit ved «naturlig tilknyting», plikt eller moglegheit til konsesjonsavgift og reservasjon om biologiske kvoter.
- Myndigheitene har ikkje fastsette endelege retningslinjer for trålerpolitikken etter 1971-enda; praksis og nye lovendringar krev utfyllande retningslinjer.
- Ei konsesjonsordning må kombinerast med moglegheita til å innføre maksimalkvotar eller fartøykvoter for å ivareta biologisk berekraft og internasjonale forpliktingar.
Foreslåtte tiltaki
- Innfør klare kriterium for tildeling av konsesjon basert på dokumentert fartøybruk og minst 3 års aktiv fiskehistorikk eller annan naturleg tilknyting til næringa.
- Gi departementet myndigheit til å gi dispensasjon i særlege tilfelle, med presise og avgrensa vilkår for dispensasjonsbruk.
- Opne for at konsesjonar kan kombinerast med kvotesystem (maksimalkvotar og fartøykvoter) for biologisk forvaltning.
- Legg til rette for at konsesjonsutstedelse kan påleggast konsesjonsavgift for å finansiere forvaltning og kompensere samfunnsinteresser.
- Fastset regelverk for registreringsstopp i særskilde segment når overkapasitet eller konkurransevridning trugar kystfisket.
- Utarbeid administrativ saksbehandlingsstandard for konsesjonssaker som sikrar rettstryggleik, klagerett og transparens i avgjerdsprosessen.
- Opprett rådgjevande organ med representantar frå fiskarorganisasjonar for å vurdere om og korleis konsesjonsordningar bør iverksetjast i einskilde fiskeri.
Spør NOUgla KI-assistent
