Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1972)
NOU 1972: 25 - Norsk Rikskringkasting – organisasjon og ansettelsesvilkår
Utgreiinga tek føre seg ei heilskapleg revisjon av lovgjevinga og organisasjonsforma for Norsk Rikskringkasting med utgangspunkt i ei situasjon der institusjonen har vakse frå ein liten offentleg radioverksemd til eit stort nasjonalt medium med kring 1 800 tilsette og både radio- og fjernsynsdrift.
Emneord:RikskringkastingOrganisasjonAnsettelsesvilkårNorsk rikskringkastingKringkastingslovOrganisasjonsformMediefrihetPublic serviceSamfunnskontrollDemokratisk forankringKultur, medier & fritidMedier, ytringsfrihet & pressestøtte
Hovedfunni
- Gjeldande kringkastingslov frå 1933 er kortfatta, rammepreget og skriven for ei tid med berre radio, og svarar dårleg på moderne fjernsyns- og organisasjonsbehov.
- NRK har utvikla seg til ein stor institusjon med om lag 1 800 heiltids tilsette og eit omfattande nasjonalt og internasjonalt nettverk.
- Vesentlege delar av praksis og styringsrekkjevidde er bygd opp gjennom instruksar og reglement framfor detaljerte lovreglar.
- Sentral utfordring: kombinere redaksjonell fridom og sjølvstende med samfunnskontroll frå stat og offentlege organ (Storting, Kringkastingsråd mfl.).
- Det finst fleire realiserbare organisasjonsalternativ (aksjeselskap, statsbedrift, selveigande institusjon, forvaltningsføretak), kvar med ulike kontroll- og styringskonsekvensar.
- Behov for klarare kompetansefordeling mellom styret og kringkastingssjefen, samt avklara rolle for direktoratsnivået og delegasjon innan administrasjonen.
- Manglande oppdatering av lovverk fører til ujamn praksis i ansettelsessaker, programsaker og økonomistyring, og gjev rom for uklar ansvarsstyring.
Foreslåtte tiltaki
- Utarbeide og fremje eit nytt, meir utfyllande lovutkast som moderneiserer rammene for kringkasting og tek omsyn til både radio og fjernsyn.
- Klargjere og lovfeste prinsippet om redaksjonell fridom kombinert med samfunnskontroll gjennom eigna organ (t.d. Kringkastingsråd og ei eiga nemnd for klagesaker).
- Vurdere og ta stilling til ein avklarad organisasjonsform (aksjeselskap, statsbedrift, selveigande institusjon eller forvaltningsføretak) ut frå ønskjeleg balanse mellom autonomi og styring.
- Fastsette tydelege reglar om kompetansefordeling mellom styret og kringkastingssjefen, herunder funksjonsområde og møtepraksis.
- Innføre konkrete reglar for ansettelsesvilkår i leiande stillingar — mellom anna vurdering av åremål for kringkastingssjefen og standardiserte prosedyra for direktør- og leiaransettingar.
- Opprette eller formalisere organ for lokal og fagleg medverknad (lokale programråd, fagkomitéar) og klargjere deira rolle i program- og tilsynssaker.
- Utarbeide utfyllande reglement og instruksar (inklusive publiseringsreglar, beriktigingsreglar og avtalar med tekniske leverandørar) som vedlegg til loven for å sikre føreseieleg praksis og ansvarlegheit.
Spør NOUgla KI-assistent
