Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1973)
NOU 1973: 15 - Utdanning av spesialpedagogar
Denne NOU-en tek for seg behovet for eit systematisk, fagleg og organisatorisk betra utdanningstilbod for spesialpedagogar i Noreg på 1970‑talet. Utgreiinga plasserer problemstillinga i ein breiare samfunnskontekst: auka kompleksitet og nye krav til skulen gjev særskilde utfordringar for barn og unge, og skulen må svare med meir individualisert og tverrfagleg innsats.
Emneord:UtdanningSpesialpedagogarSpesialpedagogikkSpesialpedagogutdanningSpesialundervisningLærerutdanningHøgskolestatusUtdanningssystemFagfeltutviklingKunnskap, utdanning & forskningBarnehage, oppvekst & grunnskoleBarnehage & grunnskole
Hovedfunni
- Skulen står overfor auka krav frå eit samfunn i omforming, som gir særlege utfordringar for barn og unge og aukar behovet for spesialpedagogisk innsats.
- Spesialpedagogikk blir definert som eit eige fagfelt prega av høg grad av individualisert undervisning, tverrfagleg samarbeid og heilskapleg omsyn til elevens utvikling.
- Dei eksisterande utdanningstilboda er fragmenterte: einsårige kurs, 2-årige linjer ved Statens spesiallærarskole og lokale kurs, utan full dekning eller nasjonal samordning.
- Det er eit vesentleg skilje mellom registrerbart behov og latent behov; organisatorisk oppbygging og utnyttingsgrad påverkar talet på nødvendige spesialpedagogar.
- Utvalet dokumenterer behov på fleire område: førskole, grunnskole (intern spesialundervisning og spesialskolar), vidaregåande skolar, institusjonar, rådgivingstenester og vaksenopplæring.
- Forsking og vidareutdanning av spesialpedagogar er underdimensjonert samanlikna med det praktiske og organisatoriske behovet i felten.
- Behovet må bereknast med omsyn til avgang, dekking i dag og framtidige tendensar; styrka lærarutdanning kan redusere etterspurnaden etter spesialpedagogar over tid.
Foreslåtte tiltaki
- Innføre ei styrking av spesialpedagogisk innhald i all pedagogisk grunnutdanning slik at alle lærarar får breiare pedagogisk innsikt og kan førebygge lærevanskar.
- Etablere differensierte, samordna utdanningsløp: 1-årig grunnutdanning, adjunktnivå og lektornivå med klåre opptakskriterium, praksiskrav og hovudoppgåver.
- Bygge ut Statens spesiallærarskole til Noregs spesialpedagogiske høgskole med ansvar for forsking, utvikling og utdanning på alle nivå.
- Opprette sentralt og regionale samordningsorgan (sentralutval og regionale utval) for fordeling av studieplassar og koordinering av tilbod.
- Sikre institusjonelle krav: høgskole-/universitetsstatus, aktivt forskingsmiljø, veldokumentert fagpersonale og utviklingssenter for konsultative funksjonar.
- Utvikle fleksible studieformer: konsentrerte eittårsstudium, brevkurs, regionale kurs med in‑service‑training og etterutdanningsopplegg.
- Prioritere tidleg innsats og tiltak i skulen og førskulen for å redusere behovet for seinare spesialundervisning gjennom førebyggjande pedagogiske tiltak.
Spør NOUgla KI-assistent
