Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1973)
NOU 1973: 21 - Statens saualsgarder
Denne utgreiinga vurderer korleis statens saualsgardar best kan organiserast og nyttast i ei tid med store endringar i jord- og husdyrbruk. Ho tek utgangspunkt i behovet for betre koordinering, meir effektiv ressursbruk og ønsket om at gardane skal fungere som faglege sentrum i sine distrikt.
Emneord:StatensSaualsgarderHusdyrforskningLandbruksforskningSaueavlForsøksstasjonJordbrukHusdyrnæringRessursforvaltningStatsforvaltning & demokratiKommunesektor & lokaldemokratiKommunesektor
Hovedfunni
- Saualsgardane har historisk vore plasserte for å støtte kystbygdene, men landskapet for landbruket har endra seg, så oppgåvene er ikkje lenger optimalt tilpassa.
- Dagens organisering fører til fragmentering og suboptimal ressursutnytting mellom forsøksgardane.
- Det eksisterer eit behov for å tilpasse saualsgardane til eit einsarta organisasjonsmønster for landbruksforsking.
- Fagleg avgrensing til rein saueforskning er for snever; integrasjon i breiare husdyrforsking vil gi betre ressursutnytting.
- Tjøtta vurderast som aktuell stad for å ta over funksjonar frå ein annan forsøksgard og kombinere stamsæd- og jord-/plantekulturforsøk.
- Manglande koordinering mellom institusjonane svekkjer gardane si rolle som regionale faglege sentra.
- Feltbesøk og gjennomgang av tidlegare innstillingar viser behov for endringar i styring, finansiering og personellstruktur for å møte framtidige forskings- og formidlingsoppgåver.
Foreslåtte tiltaki
- Tilpass organisasjonsmønsteret ved saualsgardane til den nye programforskingsmodellen for jord- og plantekultur for å sikre samsvar og samordning.
- Breidde mandatet til fleire saualsgardar slik at dei omfattar generell husdyrforsking, ikkje berre saueavl.
- Etabler Tjøtta som kombinert stamsæd- og forsøksstasjon for jord- og plantekultur ved å overføre relevante funksjonar frå ein annan forsøksgard.
- Innfør sterkare fagleg og administrativ koordinering mellom statlege forsøksgardar for å unngå overlapp og utnytte stordriftsfordelar.
- Omorganiser finansieringsmodellen slik at ressursar kan fordellast etter faglege prioriteringar og regionale oppgåver.
- Juster personell- og leiarstruktur for å styrke forskingskompetanse, prøveleiing og formidling ved kvar gard.
- Styrk rolla til gardane som regionale faglege sentra gjennom klåre oppgåvebeskrivingar og tettere samarbeid med lokale rådgjevingsapparat.
Spør NOUgla KI-assistent