Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1973)
NOU 1973: 34 - Opprettelse av rådmannskontorer i fylkeskommunene
Utgreiinga tek føre seg korleis fylkeskommunen kan styrkast administrativt og politisk for å løyse utfordringar knytte til desentralisering og demokratisering. Ho byggjer på ei vurdering av direkte fylkestingsval, organisatoriske endringar og behovet for ei profesjonell fylkesadministrasjon.
Emneord:OpprettelseRådmannskontorerFylkeskommuneneFylkeskommunal forvaltningRådmannskontorDesentraliseringDemokratiseringFylkestingsvalgFylkesadministrasjonØkonomisk grunnlagStatsforvaltning & demokratiKommunesektor & lokaldemokrati
Hovedfunni
- Fylkeskommunen manglar i dag ei samla og sjølvstendig administrasjon som kan løyse nye oppgåver effektivt.
- Direkte val til fylkestinget skal haldeast på heilfylkesnivå med valreglar tilsvarande stortingsvalet.
- Mandatsystemet bør innehalde ei utjamningsordning der om lag 1/6 av mandatane fordelast for å betre representasjonen frå underrepresenterte kommunar.
- Fylkestingsvalet blir føreslege kombinert med kommuneval kvart fjerde år for å samordne valfrekvens og demokratisk legitimitet.
- Fylkesutvalet bør få namnendring til fylkesformannskap og eit medlemstal som utgjer ein fjerdedel av fylkestinget.
- Innføring av fylkeskommunal parlamentarisme og delegasjon til utval/styrer er vurdert som tiltak for å auke politisk styring og effektivitet.
- Økonomien til fylkeskommunen er for svak i høve til dei føresette oppgåvene; eigen beskatningsrett blir peikt på som naudsynt for eit styrka økonomisk grunnlag.
Foreslåtte tiltaki
- Opprette faglege rådmannskontor i alle fylkeskommunar for å gi profesjonell administrativ leiing.
- Innføre direkte fylkestingsval med heilfylkes valkrins, nominasjonsreglar og kumulering som ved stortingsvalet.
- Fastsetje medlemstal for fylkesting innan rammer knytt til folketal og introdusere ei ein sjettedel utjamningsmandatordning.
- Kombinere fylkestingsvalet med kommuneval kvart fjerde år for å samordne valkalender og styrke demokratisk deltaking.
- Endre namnet fylkesutvalg til fylkesformannskap og setje det til å utgjere ein fjerdedel av fylkestinget si samansetjing.
- Utgreie og innføre fylkeskommunal parlamentarisme og auke moglegheiter for delegasjon av avgjerder til underordna utval for å auke beslutningskraft.
- Arbeide for auka økonomisk autonomi, mellom anna ved å vurdere eigen beskatningsrett for fylkeskommunane og klårlegge oppgåvefordeling mot stat og kommunar.
Spør NOUgla KI-assistent