Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1973)
NOU 1973: 42 - Om prisstopptiltak
Utgreiinga tek for seg økonomiske verknader av midlertidige prisstopptiltak i Noreg på 1970-talet. Ho plasserer pristiltaka i ein historisk kontekst: etterkrigsreguleringar vart gradvis avvikla, men sterke prispress førte til nye midlertidige stoppordningar kring innføringa av meirverdiavgift i 1970 og att i 1972.
Emneord:PrisstopptiltakØkonomiske virkningerPrisnivåMakroøkonomiPrisdirektoratetMerverdiavgiftØkonomisk politikkFinans, skatt & makroøkonomiSkatt, avgift & formueØkonomiLov og rett
Hovedfunni
- Gjentekne midlertidige prisstoppar vart nytta som respons på sterkt prispress i slutten av 1960- og byrjinga av 1970-åra, særleg ved innføring av meirverdiavgift.
- Prisstopptiltaka frå november 1970 og september 1972 var karakteriserte ved at dei over tid fekk mange unntak og lempingar.
- Mandatet kravde både kortsiktig og langsiktig analyse av prisverknader og vurdering av effektane på samla økonomi.
- Arbeidet var sterkt påverka av sekretariats- og bemanningsproblem, noko som førte til avgrensa omfang eller alternativt forseinka leveranse.
- Utvalet fekk materiale og statistikk frå Prisdirektoratet som sentralt datagrunnlag for analysane.
- Fleire store arbeidsgivar- og arbeidstakarorganisasjonar gav skriftlege innspel, men følgjekontakt med dei vart i stor grad avgrensa grunna ressursar.
- Det vart vektlagt samanliknande informasjon frå andre land for å kaste lys over mogelege effektar og utformingar av prisstoppar.
Foreslåtte tiltaki
- Styrke sekretariatet og sikre tilstrekkeleg fagressurs ved framtidige utval for å unngå avgrensa utgreiingsomfang eller forsinkingar.
- Etablere standardisert og løpande datainnsamling om prisar og avansar via Prisdirektoratet for rask og påliteleg evaluering av tiltak.
- Innføre klare kriterium og tidsavgrensingar (sunset-clause) i lovgiving ved midlertidige prisstoppar for å avgrense unntak og lempingar.
- Utarbeide ein evaluering- og rapporteringsramme for å måle både prisnivåeffektar og breiare makroøkonomiske konsekvensar.
- Sikre formell koordinering og informasjonsutveksling mellom samtidige utval og relevante departement for å unngå overlapp og motstridande vurderingar.
- Definere standard prosedyrar for konsultasjon med arbeidstakar- og arbeidsgivarorganisasjonar ved utforming og oppfølging av prisreguleringar.
- Vurdere og samanlikne alternative utformingar av prisstopp (omfang, sektorspesifikke tiltak, administrative sanksjonar) før eventuell igangsetjing.
Spør NOUgla KI-assistent