Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1973)
NOU 1973: 50 - Innenlandske flyruter
Denne utgreiinga vurderer korleis innanlandske flyruter i Noreg bør fordelast mellom flyselskap, og kva samarbeidsformer som trengst for å handtere rask trafikk- og teknologiutvikling. Rapporten peikar på at dagens rutefordeling er prega av historiske ordningar og ein anerkjent fortrinnsrett, og at denne strukturen ikkje utan vidare er den mest rasjonelle for framtida.
Emneord:InnenlandskeFlyruterInnenlandske flyruterRutefordelingFlyselskapLuftfartsteknologiKortbanenettetKonsesjonsordningLuftfartssamarbeidTransport, kommunikasjon & infrastrukturLuftfart & sjøtransportØkonomi
Hovedfunni
- Historisk basert fordeling og fortrinnsrett har forma dagens rutenett, men er ikkje automatisk rasjonell i lys av ny trafikk- og teknologivekst.
- Sterk trafikkauke i perioden 1962–1972 (vedlegg med talmateriale) fører til høgare frekvensar og aukande behov for direkte samband.
- Dei tre hovudaktørane har funne ulike nisjar: DNL/SAS som storaktør, Braathens SAFE med nye ruter der DNL/SAS ikkje ønskte, og Widerøe med småfly og kortbaneruter.
- Kortbanenettet vaks 1968–1973 og krev særskilte vurderingar kring bygging, drift og kven som skal ha konsesjon, særleg i Nord‑Troms og Finnmark.
- Eksisterande rutefordeling skapar konfliktområde og potensielt ineffektiv bruk av flytypar og trafikkressursar ved stiv rollefordeling.
- Analysar og tabellar (1962–1972) dokumenterer endringar i passasjertal, setekilometer, kabinfaktor og ruteøkonomi som grunnlag for omfordeling.
- Det finst praktiske samarbeidsmoglegheiter (stasjons‑/tilbringerteneste, administrasjon, materiellbruk, inntektspool) som kan gjere rutetilpassing meir fleksibel.
Foreslåtte tiltaki
- Fordel stamruter mellom hovudaktørane med klart definerte konsesjonsrammer, samstundes som ein unngår for rigid fordeling som hindrar spesialisering.
- Innfør og prøv ut samarbeidstiltak: felles stasjons‑ og tilbringertenester for å redusere driftskostnader.
- Legg til rette for administrative fellesløysingar mellom selskapa (reservasjon, billettsal, trafikkplanlegging).
- Fremje materiellspesialisering ved å samordne flytypetilhøve og legge til rette for overføringar mellom ruter.
- Utprøving av økonomiske samarbeidsordningar som inntektspool på utvalde rutenett for å stabilisere økonomien og stimulere samarbeid.
- Gje klare retningslinjer og konsesjonstilnærming for kortbanenettet, med særskild omtale og tilråding for Nord‑Troms og Finnmark.
- Vurder konsekvensane av planlagde nye flyplassar i rutefordelinga og legg konserverande regelverk på plass for fleksibel omdisponering ved endra trafikkmønster.
Spør NOUgla KI-assistent