Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1973)
NOU 1973: 58 - Norsk skipsbyggingsnærings struktur
Denne delrapporten skisserer struktur, kapasitet og utfordringar i norsk stålskipsbyggingsindustri tidleg på 1970-talet, med sikte på å gi grunnlag for både næringsmessig og samfunnsplanlegging og vurdering av finansieringsbehov. Analysen byggjer på spørjeskjema, intervju og gjennomgang av verkstadenes anlegg og produksjon for 61 verft med meir enn 50 tilsette.
Emneord:SkipsbyggingsnæringsStrukturSkipsbyggingsindustriVerftsindustriNæringsstrukturProduktivitetsutviklingFinansieringsbehovKonjunktursvingningerProduksjonsutstyrTransport, kommunikasjon & infrastrukturLuftfart & sjøtransportØkonomi
Hovedfunni
- Produksjonen auka sterkt 1967–72: stålgjennomgang for dei 61 verfta auka med 66 % og levert tonnasje dobla, medan sysselsetjinga berre auka med 13,5 %.
- Sektoren har hatt periodar med dårleg økonomi på 1960-talet, men betring mot slutten av tiåret; samla inntening 1967–72 svarar til sjølvfinansiering av investeringar på over 5 % av anleggs nyverdi.
- Konjunkturvariasjonar og fastpriskontraktar under rask kostnadsauke er hovudårsak til svingande lønnsemd.
- Næringa er geografisk spreidd og består av mange enkeltbedrifter; noko grad av gruppedanning og samarbeid har vakse fram, men framleis mange sjølvstendige verft.
- Datagrunnlaget er mangelfullt for mange mindre verft (særleg Sørlandet og Nord‑Vestlandet); berre 62 % av dei små verfta deltok innan fristen, noko som gir ufullstendig bilete.
- Kapasitetsauken ventast å halde fram til 1980 (om lag <30 % auking i stålgjennomgang frå 1973), dominert av store skip, oljeindustri og småskip; reparasjonsverksemd held jamn vekst.
- Produksjonsutstyr og anlegg varierer i alder og moderneheit; fleire verft har identifiserte flaskehalser og behov for modernisering og utviding.
Foreslåtte tiltaki
- Gjennomføre målretta investeringstiltak for modernisering av produksjonsutstyr og fjerning av flaskehalser ved verft med største samfunnsøkonomiske potensial.
- Legge til rette for finansieringsordningar som dempar risiko ved konjunktursvingingar og ved investeringar i modernisering (til dømes låne-/garantiordningar eller målretta kapitaltilskot).
- Fremme samarbeid og gruppering mellom verft for å styrke koordinering, stordriftsfordelar og marknadsposisjon, utan å øydeleggje lokal sysselsetjing unødig.
- Forbetre datainnsamling og rapportering frå alle verft, særleg mindre verkstader, for å sikre beslutningsgrunnlag og målretta politikk.
- Stimulere kompetansebygging og opplæring innan produksjonsteknikk, leiing, marknadsføring og FoU for å møte krav til aukande produktivitet.
- Tilretteleggje for fleksible kontraktsformer eller risikodeling i kontraktar for å redusere sårbarheit ved sterke kostnadsaukar.
- Prioritere forsking og utvikling retta mot produktivitetsforbetring, indeksering av kostnadsnivå og tilpassing til nye marknadssegment som oljeindustrien.
Spør NOUgla KI-assistent