Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1973)
NOU 1973: 6 - Den tvungne voldgifts problem i norsk arbeidsliv
Utgreiinga tek for seg dilemmaet mellom arbeidstakar- og arbeidsgivarfridom på den eine sida og samfunnet sitt behov for kontinuerleg drift i særleg viktige verksemder på den andre. Ho plasserer problemet i historisk kontekst med alvorlege arbeidskonfliktar som framprovoserte politisk reaksjon og eit behov for å vurdere tvungen voldgift som eit verkemiddel for å hindre skadelege arbeidsstansar.
Emneord:TvungneVoldgiftsProblemArbeidslivTvungen voldgiftArbeidskonfliktarArbeidsstansForhandling og meklingOrganisasjonsfridomPartsautonomiJustis, rettssikkerhet & samfunnssikkerhetStrafferett, straffeprosess & kriminalomsorg
Hovedfunni
- Arbeidsstans i samfunnskritisk verksemd har historisk ført til sterke politiske reaksjonar og krav om institusjonelle løysingar.
- Tidlegare forsøk på frivillige avtalar om voldgift har ofte ikkje lukkast, noko som syner praktiske hinder for berre frivillige ordningar.
- Det er brei tilslutning til at forhandling og mekling skal vere primærveg for løysing av interessekonfliktar.
- Lovregulering som sikrar effektivitet i forhandlingar vurderast som problematisk fordi ho kan gripe inn i organisasjonars fridom.
- Det finst eit tydelig avveging mellom samfunnsinteresse i å halde kritisk drift i gang og partane sin kollektive rett til konfliktmiddel.
- Manglande klare prosedyrar for krisesituasjonar gjer det vanskeleg å handtere konfliktar i særleg samfunnsviktig verksemd utan improvisasjon.
- Rapporten konkluderer med at ei kombinasjon av styrka meklingsordningar og avgrensa, godt definerte bindande tiltak er nødvendig for å redusere risikoen for skadleg arbeidsstans.
Foreslåtte tiltaki
- Styrkje og formalisere meklingsinstitusjonar slik at dei kan tre raskt inn i konfliktar innan samfunnskritisk verksemd.
- Innføre klart avgrensa regelverk som opnar for bindande avgjerd i heilt definerte, samfunnskritiske situasjonar, med strenge vilkår for bruk.
- Eit krav om at partane i viktige sektorar skal drøfte og søkje frivillige voldgiftsavtaler som første steg i kriseberedskap.
- Etablere prosedyrar for hurtig handsaming og midlertidige vedtak som sikrar basisfunksjonar medan endelig løysing vert arbeidd fram.
- Innføre garantiar og rettslege tryggleiksmeklar for partane ved bruk av tvungen ordning, inkludert klagerett og rettslege kontrollmekanismar.
- Finansiering eller kompensasjonsordningar for partar som påføres særskilte byrder av tvungne tiltak for å oppretthalde legitimitet.
- Klargjere roller og ansvar mellom statlege organ, meklingsinstansar og partane for å unngå uklare ansvarsforhold i akutte konfliktar.
Spør NOUgla KI-assistent