Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1974)
NOU 1974: 18 - Statssekretærordningen m.m.
Denne utgreiinga tek for seg eit uklart og uregulert felt i norsk forvalting: den politiske stillinga som statssekretærar og ordninga med personlege sekretærar for statsrådar. Bakgrunnen er ei historisk utvikling der politiske sekretærstillingar blei innførte for å avlaste og styrkje den politiske leiinga i departementa, men utan nærare grunnlovs- eller rettsleg regulering.
Emneord:StatssekretærordningenStatsråderPolitisk ledelseGrunnlovsreguleringMaktfordelingParlamentarisk ansvarKonstitusjonelt ansvarGrunnlovsendringerJustis, rettssikkerhet & samfunnssikkerhetPoliti, samfunnssikkerhet & beredskapPoliti & kriminalitetsførebyggingLov og rett
Hovedfunni
- Statssekretærordninga vart etablert for å avlaste statsrådenes arbeidsbyrde, men har ikkje blitt nærmare regulert i ettertid, noko som har ført til sprikande praksis.
- Rolle og ansvar varierer mellom departement og over tid; det finst uklåre grenser mellom politisk leiing og embetsverkets funksjonar.
- Flertallet av utvalet meiner statssekretærane bør plasserast utanfor den faste embets- og tenestemannskretsen som politiske nestkommanderande for statsrådane.
- Flertallet foreslår å gi Stortinget heimel til å la statssekretærar delta i forhandlingane og svare på spørsmål på vegner av statsråd.
- Forslag om å underleggje statssekretærane parlamentarisk og konstitusjonelt ansvar som eit ledd i ei formell ordning.
- Mindretalet (Bloch) går imot å gi statssekretærane status som nestkommanderande og mot talerett i Stortinget, men støttar enkelte konstitusjonelle endringar.
- Utvalet peikar på behov for reglement, tydelegare forhold til departementsråd og forbetringar i ordninga for personlege sekretærar, inkludert rekruttering og oppgåveavgrensing.
Foreslåtte tiltaki
- Innføring av konstitusjonell heimel for statssekretærane gjennom endringar i grunnlovens §§ 14, 22, 23, 62, 74 og 86.
- Klargjering av statssekretærrollen: plassering utanfor den faste embets- og tenestemannskretsen som politiske ställföreträdare, utan å gjera dei til regjeringsmedlemmar.
- Gi Stortinget heimel til å la statssekretærar delta i forhandlingane og svare i spørsmålstimar på vegner av statsråd.
- Underleggje statssekretærane parlamentarisk og konstitusjonelt ansvar og presisere reglar for avskjed og tittelbruk etter fratreden.
- Utarbeide detaljert reglement for statssekretærars oppgåver, forholdet til departementsråd og intern arbeidsdeling i departementa.
- Gjennomgå og regulere ordninga for statsrådens personlege sekretærar med forslag til reglement, oppgaveavgrensing og rekrutteringskriterium.
- Fremme alternative grunnlovstekstutkast og førebu offentleg debatt om konsekvensar og praktisk gjennomføring før eventuell lovfesting.
Spør NOUgla KI-assistent