NOU 1974: 22 - Persondata og personvern

Utgreiinga tek føre seg problemstillingar knytte til innsamling, registrering, bruk og vidaregjeving av personopplysningar i privat verksemd. Bakgrunnen er den nye informasjons- og datateknikken som gjer det mogleg å handsame store mengder opplysningar raskt og effektivt, noko som aukar risikoen for inngrep i den einskilde sitt personvern. Utvalet meiner ein ikkje bør avgrense reguleringa til elektronisk databehandling sjølv om EDB har løfta problemet, fordi konvensjonell handsaming og spreidde små maskinar også kan medføre tilsvarande risiko. Hovudgrepet er generelle prinsippreglar som set rammer for all type behandling, pluss særreglar for verksemder med særskild risiko (kredittopplysningsføretak, databehandlingsføretak, adresserings-/direktereklame og marknadsundersøkingar). Sentrale omsyn er å avgrense innsamling til det sakleg nødvendige, gi den enkelte kontroll over opplysningane, hindre urimeleg vidaregjeving og skjerme sensitive data. For kredittopplysningar føreslår utvalet m.a. konsesjonsplikt, forbod mot visse sensitive opplysningar og fristreglar for eldre opplysningar. Målet er å balansere næringsmessige behov for opplysningar mot retten til vern om privatliv, gjennom reglar som er teknologiuavhengige, klare og handhevbare.