NOU 1974: 35 - Analyse av spinnerisektoren for bomullstypegarn

Utredninga granskar tilstanden i den norske spinnerisektoren for bomullstypegarn i lys av internasjonale endringar og teknologisk utvikling. Ho peikar på at sektoren er i tilbakegang: kapasitet og produksjon er redusert, eksporten minkar, og konkurransen frå utviklingsland samt frå mekanisering og nye spinneprinsipp har endra rammevilkåra.

Hovedfunni

  • Verdens produksjon av bomullstypegarn har flytta seg: industriland fekk 3 % reduksjon medan utviklingsland auka 35 % i perioden 1964–70.
  • I Norge er spinneriproduksjonen fallande; i perioden kring 1968–72 gjekk produksjonen frå om lag 6 800 tonn til 5 200 tonn.
  • Eksportvolumet har gått noko ned (om lag frå 2 800 tonn til ~2 740 tonn), medan eigenproduksjon og sjølvberging er svekka.
  • Materialkostnader utgjer om lag 60 % av garnprisen, slik at relative fiberprisar (bomull vs. industrielle fibrar) avgjer marknadskonkurransen.
  • Teknologisk skifte: open-end-spinning og moderne ringspinnemaskinar krev færre arbeidstimar og areal, men høg kapitalinvestering — opp mot 1 mill. kroner per arbeidsplass.
  • Industriland si teknologiske modernisering kan snu konkurransebalansen mot utviklingsland, men krev tilgang til kapital og investering i maskineri.
  • Internasjonale handelsreglar (GATT-avtaler pr. 1974) gir utviklingsland større marknadsadgang, men opnar også for importrestriksjonar for små, høgimportland med låg eigenproduksjon.

Foreslåtte tiltaki

  • Støtteordningar for kapitaltilgang til modernisering: langsiktige lån eller investeringstilskot for utskifting til open-end og moderne ringspinnemaskinar.
  • Målretta avskrivnings- eller skatteinsentiv for spinnerier som investerer i effektivisering og arbeidsplassbevarande teknologi.
  • Bruk av GATT-moglegheiter: innføre midlertidige importrestriksjonar eller kvoter for å skjerme kritisk produksjon under kontrollerte vilkår.
  • Utarbeide nasjonale beredskapsplanar for dekning av garnbehov (lagerstrategi og produksjonsberedskap) ved forsyningsavbrot.
  • Stimulere til auka bruk og produksjon av alternative fibrar nasjonalt (inklusive utnytting av eventuell lokal fiberproduksjon) for å redusere materialrisiko.
  • Tilrettelegging for opplæring og omstilling av arbeidskraft ved teknologisk skifte gjennom støtte til fagopplæring og etterutdanning.
  • Fremme samarbeid mellom spinnerier og vidareforedlingsindustri for å sikre avsetnad, økonomisk integrasjon og betre utnytting av produksjonskapasitet.
Podkast-samandrag (KI-dialog)
Generer eit dialogsammendrag mellom to analytikarar
Spør NOUgla KI-assistent

Fakta om utredninga og utvalet

Omfang & Ord207 sider (51 750 ord)
Estimert Lesetidca. 236 minutt
Visningar & AktivitetFørste oppslagSitert av 2
Levert Til & DatoPublisert 1974Mottakar: Industridepartementet
Industridepartementet
Landingsside hjå NB.no Last ned PDF (NB.no)