Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1974)
NOU 1974: 39 - Fjellplan for Setesdal Vesthei
Utgreiinga presenterer eit vidare planleggingsopplegg for Setesdal Vesthei med mål om å få på plass ein overordna arealplan før store tekniske inngrep og vegopningar endrar terrenget og bruksrommet i fjellområda.
Emneord:FjellplanSetesdalVestheiArealplanleggingSetesdal vestheiNaturvernFriluftslivKulturminneKraftutbyggingByggegrenserStatsforvaltning & demokratiKommunesektor & lokaldemokrati
Hovedfunni
- Førebels materiale omfattar grov totaloversikt (topografi, nivåsoner, geologi, botanikk, dyreliv, landbruk, friluftsliv og kulturminne).
- Det finst også meir detaljerte vurderingar av veglinje Sirdal–Brokke, vassdragsreguleringar og militære skytefelt som påverkar arealbruk.
- Mange pågåande og planlagde utbyggingstiltak (kraft, vegar) vil opne store fjellområder for vidare inngrep og krev rask planlegging.
- Skoggrense som føreslått byggegrense er ofte vanskeleg å fastsetje utan lokal vurdering i kvar kommune.
- Arbeidet er meint å kombinere oversiktsplanlegging i fjellet med klarlegging av randsoner og direkte planbistand til kommunane.
- Planprosessen føreset tett kontakt med kommunar, grunneigarar og regionale naturvern- og faginstansar gjennom møter og synfaringar.
- Ressursar og personell er allokert for sekretariatsarbeid og fagleg gjennomføring, men framdrift krev koordinert finansiering frå stat og fylke.
Foreslåtte tiltaki
- Vidareføre og komplettere fagkartlegging (botanikk, fauna, geologi, landskapstyper, nivåsoner) og gjere materialet offentleg tilgjengeleg for kommunar.
- Utarbeide retningslinjer for byggegrense i randsonen som tek omsyn til lokale skog- og terrengforhold og gir kommunane eit vurderingsgrunnlag.
- Gi direkte, bindinglaus planbistand til kommunane ved utarbeiding av arealutnyttingsplanar for fjellområda.
- Koordinere planarbeid med pågåande vassdrags- og kraftutbyggingar slik at lokale anlegg og vegar får best mogleg plassering før vidare arealopning.
- Sikre langsiktig finansiering gjennom statlege og fylkeskommunale midlar for å oppretthalde kontinuitet i planlegging og oppfølging.
- Etablere faste rutinar for medverknad og informasjon til grunneigarar, friluftsinteresser og naturvernsrådgjevarar ved synfaringar og møte.
- Bruke relevante resultat frå andre fjellutval og spesialundersøkingar (t.d. Hardangervidda-materiale) for å unngå dobbeltarbeid og styrke fagleg grunnlag.
Spør NOUgla KI-assistent