NOU 1974: 43 - Nemnder i forvaltningen; organisasjon og saksbehandling

Utgreiinga kartlegg korleis kollegiale nemnder er organiserte og handsama i norsk forvaltning, kva problem dette skapar, og kva løysingar som kan gi meir einheitleg og forutsigbar saksbehandling. Ho tek føre seg både etableringsspørsmål (nemndas plass i forvaltningssystemet, kva organ som kan opprette nemnder, representasjon og kvalifikasjonskrav) og praktisk saksbehandling (arbeidsdeling, delegation, habilitet, møte- og beslutningsformer, offentlegheit og teieplikt). Hovudutfordringa er at reglar og praksis er fragmenterte: ulike oppnevningsmåtar, varierande krav til kvalifikasjon og funksjonstid, ulik praksis for varamenn, innkalling, vedtaksførheit, grunngjeving og møteoffentlegheit. Utvalet peikar på behovet for informasjon og harmonisering, og føreslår både generelle regelsett som skal gjelde statlege og kommunale nemnder og ei «normalinstruks» for saksbehandling som kan fungere som standard. Målet er å sikre rettstryggleik, effektivitet og tillit gjennom klarare reglar om samansetting, plikter og rettar for medlemmene, sakshandsamingens form og kontrollmekanismar for vedtak og habilitetsproblem.