Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1974)
NOU 1974: 44 - Målsettinger og virkemidler i samferdselspolitikken
Dette kapittelutdraget legg fram bakgrunnen, mandatet og arbeidsforma for ei overordna norsk samferdselsplan. Dokumentet peikar på eit aukande behov for samordning mellom mange delplanar innan samferdsel for å sikre at investeringar, reguleringar og prissystem samvirkar i tråd med politiske mål.
Emneord:MålsettingerVirkemidlerSamferdselspolitikkenSamferdselspolitikkSamferdselsplanleggingInfrastrukturinvesteringerTransportreguleringPrissystem i samferdselRegional utviklingMiljøhensynTransport, kommunikasjon & infrastrukturVei, jernbane & kollektivtransport
Hovedfunni
- Mange sektorvise delplanar innan samferdsel manglar nødvendig samordning, som skaper konfliktar og ineffektiv ressursbruk.
- Planen må dekkje både tilbod (investeringar i veg, bane, hamn og havn) og etterspurnad (avgiftar, subsidiering, prisreguleringar) for å vere verkemiddelriktig.
- Rask samfunnsutvikling og sterke kryssverknader gjer ei altomfattande langtidsplan lite formålstenleg; rammar og faseinndeling vert føreslått.
- Samferdselsvilkår har klare koplingar til bosettingsstruktur og regional utvikling, og påverkar økonomisk vekst, trivsel og deltaking i lokaldemokrati.
- Det finst tydelege målkonfliktar mellom ulike politiske mål (t.d. vekst vs miljø eller sentralisering vs desentralisering) som krev avveging og retningslinjer.
- Staten har eit breitt sett av virkemiddel (investeringspolitikk, avgifter, subsidier, reguleringar) som kan rettleie utviklinga mot målsettingane.
- Behov for å peike ut og prioritere område der staten må fatte viktige avgjerder i nær framtid, og der kunnskapsgrunnlaget enno er usikkert.
Foreslåtte tiltaki
- Etablere planarbeidet som eit rammeprogram i to fasar: mål- og verkemiddelklarlegging først, deretter konkret handlingsprogram.
- Utvide analysar av samferdsels påverknad på bosettingsmønster og regional utvikling for å bruke planen i regionalpolitikken.
- Inkludere både tilbodssida og etterspørselssida i planverk og budsjettering — særleg avgifts-, subsidie- og prispolitikk.
- Utarbeide klare prioriteringsretningslinjer for å løyse konfliktar mellom mål (økonomi, miljø, likeverd, trivsel).
- Kartlegg kritiske beslutningspunkt der staten må gripe inn og legg fram alternative løysingar med konsekvensvurderingar.
- Opprette eit fast planråd med brei partnarskap for å drøfte prinsipielle spørsmål og utgreiingsframlegg.
- Sikre fagleg gjennomføring ved å leggje utredningsarbeidet til eit spesialisert forskningsmiljø og ha sekretariat i departementet.
Spør NOUgla KI-assistent