Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1974)
NOU 1974: 45 - Konkurranseflater i norsk samferdsel
Denne delutredninga tek for seg korleis ulike transportmåtar konkurrerer om person- og godstransport i Noreg, og kvifor ei overordna samferdselsplan er naudsynt. Bakgrunnen er eit fragmentert plansystem og raske samfunnsendringar som gjer det vanskeleg å sikre samordning mellom investeringar, pris- og avgiftspolitikk, subsidier og andre verkemiddel.
Emneord:KonkurranseflaterSamferdselPerson-Og godstransportSamferdselsplanleggingTransportpolitikkPris-Og avgiftspolitikkSubsidierKollektivtransportTransport, kommunikasjon & infrastrukturVei, jernbane & kollektivtransportEnergiLov og rett
Hovedfunni
- Samferdselssektoren er fragmentert: ulike delplanar manglar systematisk samordning mellom investeringar, pris- og avgiftspolitikk og subsidier.
- Transportens modalfordeling har endra seg dei siste tiåra, med aukande personbil- og vegbasert godstrafikk, noko som endrar konkurranseflatene mellom tog, buss, båt og fly.
- Det finst tydelege distanse- og områdeskilnader: jernbane og fly konkurrerer mest på lange personreiser, medan buss og bil dominerer mellomdistanse og lokale reiser.
- Kolletivtransport har sterkare konkurranseevne i større tettstader enn i distrikta; utanfor byane er personbil ofte dominerande.
- Energisituasjonen (referert som «energikrisen») påverkar transportval og understrekar behovet for å vurdere energikostnader som del av planlegginga.
- Godstransport viser skilnader mellom jernbane/veg, kystlinje (hurtigrute/kystgodsruter) og løsfart; struktur og kostnadsbilete avgjer modalvalet.
- Staten sit på viktige verkemiddel (avgifter, subsidier, prisregulering) og må avvege målkonfliktar for å styre utviklinga mot samfunnsmåla.
Foreslåtte tiltaki
- Utarbeide ein tofasemodell: fase I (rammeprogram) for målformulering og verkemiddelvurdering; fase II for konkret handlingsprogram og prioriteringar.
- Klargjere nasjonale mål for samferdselspolitikken (økonomisk vekst, miljø, trivsel, lik tilgang) og identifisere konfliktar mellom desse måla.
- Systematisk analysere struktur og utvikling i person- og godstransport for å synleggjere kritiske konkurranseflater og beslutningspunkt.
- Bruke økonomiske verkemiddel målretta (avgifter, subsidier, prisregulering) for å påverke modalval og oppnå samfunnsmåla.
- Opprette og bruke eit fast planråd med brei representasjon frå politikk, fagsektorar og brukarinteresser for å sikre forankring og tverrsektoriell drøfting.
- Prioritere tiltak og investeringar der staten står overfor vesentlege beslutningar og der det i dag er usikkerheit om beste løysing (t.d. jernbane/veg-val, kystruter).
- Styrkje datagrunnlaget og faglege analysar i Transportøkonomisk institutt eller tilsvarande organ for å kunne vurdere effektar av tiltak og revidere planen etter behov.
Spør NOUgla KI-assistent