Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1974)
NOU 1974: 58 - Lærarutdanning
Utgreiinga handlar om å utforme ein felles ramme for organisering, regelverk og studieplanar for dei nye pedagogiske høgskolane etter ny lærarutdanningslov. Bakgrunnen er eit behov for meir einskap i struktur og innhald, samstundes som den einskilde høgskole skal få større fagleg og administrativt sjølvstende.
Emneord:LærarutdanningLærerutdanningPedagogiske høgskolerStudieplanerUtdanningslovFørskolelærerutdanningAllmennlærerutdanningStudieorganiseringFaglig kvalitetKunnskap, utdanning & forskningBarnehage, oppvekst & grunnskoleBarnehage & grunnskole
Hovedfunni
- Behov for ein rammereglement som kan gjelde for alle pedagogiske høgskolar for å oppnå viss einskap i verksemda.
- Studieplanarbeidet skal prioritere førskolelærar-, allmennlærar- og faglærarutdanning (forming, husstell/heimkunnskap).
- Ein høgskolemerkt studieform er tilrådd: meir frie emneval og meir tid til sjølvstendig arbeid.
- Studieplanane må innehalde mål, modellar, studieorganisering, timetilhøve, bruk av lærarkrefter, lærestoff, arbeidsmåtar og vurderingsprinsipp.
- Krav om moduloppbygging (1/2-årige og 1-årige einingar) for fleksibilitet og læringsplanlegging.
- Framlegga må haldast innanfor dei økonomiske rammene som ligg i departementets føresegn (kostnadssensitivitet).
- Mykje av spesialpedagogisk utdanning og handelslærarutdanning vart ikkje handsama, då slike område alt var underlagt andre planar eller nylig oppdaterte studieplanar.
Foreslåtte tiltaki
- Innføre eit nasjonalt rammereglement for pedagogiske høgskolar som gir fagleg einskap men lokalt handlingsrom.
- Utarbeide og godkjenne studieplanar for førskolelærar-, allmennlærar- og utvalde faglærarutdanningar (forming, husstell/heimkunnskap) basert på modulstruktur.
- Legge til rette for ein høgskolemerkt studieform med større valfridom for studentar og meir sjølvstendig, prosjektbasert arbeid.
- Fastsetje rammer for timefordeling, fagbytte og ressursbruk for å sikre at fleire studentar pr. lærar kan oppnå økonomiske mål.
- Samordne visse utdanningstilbod mellom pedagogiske høgskolar og universitet der fagleg og kostnadsmessig gevinst er sannsynleg.
- Gi kvar høgskole ansvar for å utarbeide eigne detaljreglar og retningsliner innanfor ramma for å fremje lokal tilpassing og sjølvstende.
- Prioritere vidare utgreiing eller oppfølging av spesialpedagogisk utdanning og andre område som er handsama av særskilde utval, for å sikre heilskap i lærarutdanninga.
Spør NOUgla KI-assistent