Historisk utgreiing (1974)

NOU 1974: 59 - Effektiviseringsvirksomhet i sykehussektoren

Utgreiinga vurderer korleis norsk sjukehussektor kan redusere ressursvekst og samtidig betre drift og arbeidsmiljø gjennom systematisk effektiviseringsarbeid. Ho tek utgangspunkt i ei skjerpa behovs- og ressursutvikling innan helse, teknologisk endring og endringar i sjukdomsbiletet som krev meir målretta bruk av personell og utstyr.

Hovedfunni

  • Ressursforbruket i helsesektoren var stigande og krevde tiltak for å redusere veksttakten utan å senke kvalitet.
  • Tidlegare rasjonaliseringsarbeid var mangestemt, ofte ad hoc og mangla nasjonal samordning og stabil finansiering.
  • Effektivisering må skje på tre nivå: nasjonalt (rammer og verktøy), fylkesvis (koordinering og fellestenester) og institusjons-/avdelingsnivå (rutinar, arbeidsdeling).
  • Arbeidstidsforkortingsprosjektet 1973 leverte konkrete kvantitative resultat (forslagsmengde, endra turnus, bemanningsanalysar, økonomiske overslag) og kvalitative erfaringar om organisering og samarbeidsklima.
  • Sentrale verkemiddel med potensial: programbudsjettering, funksjons- og kost-nytte-analysar, standardisert driftskontroll og ventelisteanalyse.
  • Einskilde tiltak med stor effekt ved lokal gjennomføring: sentralisering av servicefunksjonar, samarbeid om laboratorietenester, optimal arbeidsfordeling mellom faggrupper.
  • Manglande kapasitet og kompetanse til å gjennomføre tiltak var ein barriere; satsing krev faste stillingar og faglege ressursar for effektiviseringsarbeid.

Foreslåtte tiltaki

  • Innføre nasjonale rammer og støtteordningar for effektiviseringsarbeid, inkludert finansiering av utviklingsprosjekt.
  • Etablere fylkesvise koordinasjonsfunksjonar for innleggelsesordningar, ventelisteanalyse og felles spesialist-/laboratorietenester.
  • Opprette faste stillingar for rasjonalisering-/effektivitetsarbeid både sentralt, fylkesvis og i større institusjonar.
  • Innføre standardisert planlegging, driftskontroll og evaluering (inkl. programbudsjettering og cost-benefit-analyse) i helseinstitusjonane.
  • Fremme samarbeid mellom institusjonar og primærhelsetenesta for å redusere unødvendige innleggingar og korte ventelister.
  • Sentralisere eller fellesorganisere servicefunksjonar (laboratorium, vaskeri, teknisk drift) for å oppnå stordriftsfordelar.
  • Prioritere tiltak med høg kostnads-/nytteverdi: arbeidsfordeling mellom personalgrupper, rutineforbetringar, innkjøps- og medikamentstyring og investering i arbeidsbesparande utstyr.
Podkast-samandrag (KI-dialog)
Generer eit dialogsammendrag mellom to analytikarar
Spør NOUgla KI-assistent

Fakta om utredninga og utvalet

Omfang & Ord486 sider (121 500 ord)
Estimert Lesetidca. 553 minutt
Visningar & Aktivitet1 visningarSiterer 2 • Sitert av 1
Levert Til & DatoPublisert 1974
Sidevisningar i NOUinnsikt: 1
Landingsside hjå NB.no Last ned PDF (NB.no)