NOU 1974: 59 - Effektiviseringsvirksomhet i sykehussektoren

Utgreiinga vurderer korleis norsk sjukehussektor kan redusere ressursvekst og samtidig betre drift og arbeidsmiljø gjennom systematisk effektiviseringsarbeid. Ho tek utgangspunkt i ei skjerpa behovs- og ressursutvikling innan helse, teknologisk endring og endringar i sjukdomsbiletet som krev meir målretta bruk av personell og utstyr. Rapporten peikar på at tidlegare rasjonaliseringsinitiativ har vore fragmenterte og ofte dårleg finansierte, og at eit breiddeffektiviseringsprogram må kombinerast med nasjonale rammevilkår, fylkesvis koordinering og institusjonsnivå tiltak. Analysen framhevar tre nivå: sentralt (nasjonale finansiering- og planleggingsordningar, programbudsjettering, kost-nytte-analysar, funksjons- og ventelisteanalyser), fylke (koordinering av innleggelsesordningar, felles laboratorie- og spesialisttenester, samarbeid mellom institusjonar og primærhelsetenesta) og institusjon/avdeling (arbeidsfordeling, rutinar, sentralisering av servicefunksjonar, utstyrsbruk og legemiddelforbruk). Erfaringane frå arbeidstidsforkortingsprosjektet 1973 gir både kvantitative og kvalitative data som viser potensiale for gevinst når prosjekt organiserast med sentral støtte, fylkesvise ressursar og lokal forankring. Utvalet understrekar at resultat krev politisk innsikt, vilje til ressursinnsats og organiserte, bemanna effektivitetsfunksjonar over tid.