NOU 1974: 7 - Lønnssystemet i staten

Utgreiinga drøftar korleis lønnssystemet i staten verkar i høve til rekrytering, lønnsutvikling og samspel med privat og kommunal sektor. Ho tek utgangspunkt i historiske oppgjer, tariffpraksis og tekniske løysingar som indeksregulering, justerings- og normeringsforhandlingar, og vurderer geografiske og utdanningsbaserte skilnader. Samfunnsutfordringa er å sikre konkurransedyktige lønningar for å rekruttere og halde på kvalifiserte tilsette utan å skape urimelege lønnsforskyvningar i økonomien eller uheldige avhengigheiter mellom stat, fylke/kommune og statsbedrifter. Utgreiinga peikar på at det eksisterande systemet har både styrkar (tydelege tarifframmer, etablert megling/arbeidsstanspraksis) og svakheiter (vanskeleg handtering av lokale kostnadsvariasjonar, tekniske problem ved sentrale oppgjer og manglande samspel med privat sektor for enkelte yrkesgrupper). Komiteen legg vekt på meir differensierte verkemiddel: klårare reglar for omgjeringar i tariffperioden, systematisert bruk av indeksar, vurdering av geografiske tillegg og større vekt på utdanningsnivå og etterutdanning i lønspolitikken. Målet er eit meir fleksibelt, transparant og rekrutteringsdyktig lønnssystem som samstundes tek omsyn til samla inntektspolitikk og offentlege budsjettmessige rammer.