Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1975)
NOU 1975: 17 - Fagervolltraktene
Utgreiinga handsamar den delen av Sør‑Ranen almenning nord for Ranafjorden, såkalla Fagervolltraktene. Ho legg fram historisk og rettsleg materiale for å klargjere eigarskap, grenser og bruksrettar mellom staten og nærliggande private grunneigarar. Saka har bakgrunn i eldre skjøte frå 1895 og ein høgsterettsdom frå 1931 som tidlegare fastsette grenser og avviste lokale beiterettar for ein part.
Emneord:FagervolltrakteneAlmenningsrettEiendomsrettBruksrettigheterGrensefastsettingHøyesterettsdomStatsforvaltningJuridisk avklaringGrunneierforholdStatsforvaltning & demokratiStatsorganisering, etikk & tilsynSamfunn
Hovedfunni
- Fagervolltraktene ligg i vestre del av Rana kommune og består mest av fjellområde rundt Fagervollvatna.
- Området er registrert som del av Sør‑Ranen almenning, etter skylddelingsforretning 28.9.1964 som gnr.180 bnr.1 med statens grunnbokshjemmel.
- Høyesterettsdom av 19. juni 1931 fastsette grense mot ein privat part (Utskarpen) og avviste beiterett for storfe og småfe for vedkommande.
- Statens heimel byggjer på skjøte datert 27.11.1895 frå enkefru Cathrine Coldevin; dette dokumentet er viktig i tvisten om eigarskap.
- Ein grenseforretning i juni 1933 avklarte delen frå Strømdalselva til Esjeklompen som framleis gjeld som grense mot Strømdalen.
- Nokre grensestrekningar vest for Strømdalselva har endra rettsleg status etter utskiljing og sal (Grønlien 1934–35), noko som påverkar korleis tidlegare forretningar røynast i dag.
- Utvalet konkluderer at bygdefolket etter dagens gjennomgang ikkje ser ut til å ha formelle bruksrettar i den delen av almenningen som ligg nord for Ranafjorden.
Foreslåtte tiltaki
- Fastsetje og tinglyse grenseforløpet for Fagervolltraktene i samsvar med Høyesterettsdommen av 19. juni 1931 og relevante grenseforretningar.
- Oversende alle kart, tinglyste dokument og grenseforretningar som utvalget har samla til Landbruksdepartementet for formell arkivering og vidare forvalting.
- Klargjere statens grunnbokshjemmel juridisk ved gjennomgang av skjøtet frå 27.11.1895 og avgjere om ytterlegare rettslige tiltak er naudsynte.
- Avvise krav om tradisjonelle bruksrettar for bygdefolket inntil ei breiare vurdering av tilsvarande område i Nordland og Troms er gjennomført.
- Gjennomføre ein samla gjennomgang av grense‑ og rettsspørsmål i fleire og større område i regionen før eventuell praksisendring vedk. bruksrettar.
- Føre oppgåvene til lokal tingrett/sorenskrivar for rettsleg stadfesting der partskonfliktar framleis finst.
- Informere og invitere dei private grunneigarane til forsoningsmøte der grensefastsetjing og praktisk bruk blir avklara, og der mogelege kompensasjonsløysingar kan drøftast.
Spør NOUgla KI-assistent