NOU 1975: 20 - Barkbilleskader i skogbruket

Utgreiinga tek for seg årsakene til og handteringa av store angrep av barkbillar på gran og furu i Noreg, med historiske tilbakemeldingar, biologi og konkrete tiltak. Ho peikar på at dei mest alvorlege masseangrepa ofte fylgjer storm- og snøbrekkskadar fordi vindfelta og liggjande trefall gjev ideelle yngleplassar. Moderne skogbruk med hogstavfall, flaterydding og ujamn avvirkning over årstidene forsterkar problemet ved å halde billebestandar på eit høgt nivå. Lagring av ubarket virke i skogen om sommaren vert framheva som ein viktig drivkraft for oppblomstring. Klimatiske faktorar som høge sommartemperaturar kan auke formering, men er normalt mindre avgjerande enn tilgang på ynglemateriale. Rapporten dokumenterer store stormmengder som har utløyst omfattande avvirkning og etterfølgjande billeangrep, samt statlege innsatsmidlar til forsking og bekjemping. På grunnlag av analysane føreslår utvalet ei kombinasjon av skogfaglege, organisatoriske og juridiske tiltak: rask opprydding og utkøyring etter storm, reglar for lagring og transport av ubarket virke, målretta bruk av fangstvirke, viss avgrensa bruk av insektmiddel, styrking av forsking, meir rådgiving og ansvar for skogoppsyn, og oppretting av nasjonalt råd for skogvern. Målet er å redusere kjelda til masseformering og styrke beredskap og koordinering ved større angrep.