NOU 1975: 23 - Dagligvareservice i utkantområder

Utgreiinga kartlegg korleis ei rask konsentrasjon i varehandelen fører til både geografisk og bedriftsmessig sentralisering, og kva konsekvensar dette har for folk i utkantstrøk. Bakgrunnen er at større einingar—supermarked og varehus—tar over store delar av omsetninga, medan mindre nærbutikkar blir lagde ned. Dette rammar særleg forbrukarar utan privatbil og grupper med dårleg tilpasningsevne. Utvalet ser utviklinga som eit resultat av næringas rasjonaliseringsprosess, aukande stordriftsfordelar, og konkurranse i engrosledd, samstundes som detaljhandelen er arbeidskraftintensiv og påverka av lønnsvekst. Konsekvensane vurderast både frå forbrukar- og samfunnsperspektiv: tilgong til daglegvarer, lokalsamfunnets funksjon, regionale mål om likeverd og distriksutvikling. Utvalet meiner at offentleg organ bør overvake og kunne påverke strukturutviklinga meir aktivt. Som svar skisserer dei tiltak retta mot økonomisk støtte til investering og drift for å sikre tilgjengeleg service, konsulent- og rettleiiingstenester, informasjonskampanjar og at eksisterande distriktsfond får utvida verkemiddel for detaljhandel. Kostnadene må utgreiast nærare, men ei målretta støttepolitikk vert framheva som nødvendig for å balansere effektivitetsgevinstar og samfunnsmål i distrikta.