NOU 1975: 36 - Utdannelse m.v. av personale til storhusholdninger

Utgreiinga rammar inn eit klart problem: personellet som driv institusjonskjøkken (storhushald) har ikkje fått ei samla, målretta og samfunnsplanlagd utdanning, sjølv om tenestene er vektige både for helse, skulane, fengsel og forsvar. Etterkrigstidens utbygging av institusjonar har auka omfanget og kompleksiteten i forpleiingstenestene, og krav til ernæring, økonomisk styring og fagleg leiing har vorte tydeleg sterkare.

Hovedfunni

  • Storhushald definerast som institusjonskjøkken spreidd på helse, skoleinternat, fengsel og forsvar, både offentleg og private drivarar.
  • Talet, storleiken og ansvarsområda for storhushald har auka vesentleg etter krigen, med større krav til ernæring og ressursøkonomisering.
  • Det finst ikkje ei gjennomgåande, målretta utdanning for personalet i storhushald; opplæringa er brote opp og varierer mellom etatar og regionar.
  • Rekrutteringsproblem særleg til mellom- og leiarstillingar er uttalte, knytt til manglande utdanningsløp, lågare løn i forhold til konkurrerande bransjar og dårleg status.
  • Lønnskonkurranse mellom etatar med tilsvarande stillingar har ført til ulik lønnsplassering for likeartet arbeid.
  • Auka krav til ernæringsmessig rett samansetjing av kost og økonomisk kontroll av drifta krev høgare fagleg kompetanse i kjøkkenleiing.
  • Det har vore lite sektorovergripande samarbeid om felles løysingar, trass i fagleg fellesskap og felles utfordringar.

Foreslåtte tiltaki

  • Innførje ei felles, sektorovergripande utdanningsmodell med klart definerte yrkesfaglege og faglege leiarutdanningar for storhushald.
  • Standardisere stillingsbetegnelser og lønnsmessig plassering for likeartet arbeid på tvers av stat, fylke, kommune og private institusjonar.
  • Inndele kjøkken etter forpleiningsstyrke (storleikskategoriar) og knyte krav til bemanning, opplæring og leiarkompetanse til kvar kategori.
  • Etablere fagleg oppfølging og sentrale pedagogiske ansvarlege (t.d. ved eksisterande fagskular) for å sikre fagleg kvalitet og utvikling.
  • Setje i verk kortare kurs og forsøksutdanningar (pilotprosjekt, t.d. ved fagskular) for raskt å styrkje kompetansen i feltet.
  • Investere i utbygging av opplæringslokale og auka kapasitet ved Statens skole for kostholdsøkonomer og relevante fagskular.
  • Gjennomføre rekrutteringstiltak: klår karriereveg, informasjonssatsing, tiltak for auka status, betring av lønn, tryggleik i stillinga og bustadtilbod der det er naudsynt.
Podkast-samandrag (KI-dialog)
Generer eit dialogsammendrag mellom to analytikarar
Spør NOUgla KI-assistent

Fakta om utredninga og utvalet

Omfang & Ord310 sider (77 500 ord)
Estimert Lesetidca. 353 minutt
Visningar & AktivitetFørste oppslagSitert av 7
Levert Til & DatoPublisert 1975Mottakar: Kirke- og undervisningsdepartementet
Kirke- og undervisningsdepartementet
Landingsside hjå NB.no Last ned PDF (NB.no)