Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1975)
NOU 1975: 46 - Måling av skogsvirke
Utgreiinga tek for seg ei pågåande rasjonalisering i tømmermålinga som følgje av teknologiske og strukturelle endringar i skogbrukssektoren. Nye målemetodar (vektmåling og L/F-metoden) breier om seg og utfordrar den tradisjonelle einstokkmålinga. Samstundes flyttar målepunkta seg frå levering ved veg til måling på kjøparens tomt eller store terminalar, mykje driven av vegutbygging, endra industristruktur og avvikling av fløting.
Emneord:MålingSkogsvirkeTømmermålingMålemetoderSkogbrukssektorenIndustristrukturDatabehandlingMålingslovenRasjonaliseringFinans, skatt & makroøkonomiFinansmarked & bankvesenFinans
Hovedfunni
- Nasjonalt volum for massevirke er om lag 3 mill. m³ per år, men berre omkring 400 000 m³ blir vektmålt ved stasjonar i 1970‑talet.
- L/F‑metoden måler om lag 250 000 m³ per år, og begge moderne metodar aukar raskt på bekostning av einstokkmåling.
- Det skjer eit tydeleg skifte i målestad frå levering ved veg til måling på kjøparens tomt eller store tømmerterminalar (i enkelte område opptil 75 % ved tomt/terminal).
- Sentralisering av berekningsarbeid ved bruk av datamaskinar er i rask utvikling og endrar tømmermålingsfunksjonens arbeidsdeling.
- Nedlegging av fløting og utbygging av vegnett påverkar transportmønster og kvar måling best utførast.
- Dagens organisasjon og administrasjon av målinga står under press frå teknologiske endringar og endra industriell forsyningsstruktur.
- Kostnader ved måling og fordelinga av desse mellom partane er uklare og krev avklaring for å oppnå rettvis og rasjonell praksis.
Foreslåtte tiltaki
- Tilpasse organisasjon og administrasjon av tømmermålinga for å støtte meir vekt- og massebaserte målemetodar og redusere avhengigheit av einstokkmåling.
- Leggje til rette for meir måling ved kjøparens tomt og på sentrale tømmerterminalar der dette er rasjonelt, og utarbeide retningsliner for slik flytting av målestad.
- Standardisere og sentralisere beregnings‑ og registreringsarbeid ved hjelp av datamaskinar for å forenkle og effektivisere måleprosessane.
- Klargjere reglar for fordeling av målekostnader mellom seljar og kjøpar, slik at kostnadsfordelinga blir mest mogleg rettvis og incentivnøytral.
- Opprette eller styrke rutinar og kommunikasjonsprotokollar mellom skogeigarar, tømmermottakarar og måleinstansar (inkl. underutval eller faste samarbeidsfora).
- Utarbeide faglege retningslinjer for bruk av L/F‑metoden og vektmåling, inklusiv krav til dokumentasjon og kontroll for å sikre kvalitet og sporbarheit.
- Vurdere behovet for revisjon av målingslova og tilhøyrande reglar på eit overordna nivå, og om nødvendig setje i verk eit separat lovarbeid for å sikre juridisk samsvar med nye målepraksisar.
Spør NOUgla KI-assistent
