NOU 1975: 47 - Bruk av lik i medisinsk undervisning

Utgreiinga tek føre seg regelverket og praksis knytt til avgiving og bruk av lik til medisinsk undervisning og forsking. Ho byggjer på ei historisk oversikt frå 1700- og 1800-talet og på den då nyliggjevne transplantasjons- og obduksjonslova frå 1973.

Hovedfunni

  • Tilgangsrett bør vere snever: berre anatomiske institutt ved universiteta i Oslo, Bergen og Tromsø bør kunne krevja lik til undervisning og forsking.
  • Tidlegare føresegnene (frå 1901) er gamalmodige og krev oppdaterte forskrifter heimla i den nye lova (1973).
  • Den historiske praksisen har gitt offentlege instansar visse rettar til lik (1740-talet og 1820), men moderne omsyn krev strengare regulering.
  • Eksisterande 1899-lov opnar for avgjeving frå offentleg varetakne lik der nærståande ikkje tek ansvar for gravferd, med unntak ved smittsame dødsfall eller ved motsegn frå nære slektningar.
  • Det finst ikkje rettsheimel til å ta organ eller delar frå eit lik til undervisning eller forsking dersom liket ikkje er avgjeve etter kapittel III i 1973-lova.
  • Obduksjon på sjukehus kan skje av «medisinske grunner» etter kapittel II, men bruk av materiale frå slike obduksjonar krev særskild heimel eller samtykke.
  • Utvalet peikar på at allmennheita føretrekk eit restriktivt regime der få får tilgang til likmateriale for å ivareta respekt for avdøde og pårørande.

Foreslåtte tiltaki

  • Innføre forskrifter heimla i kapittel III i den nye lova som presiserer kven som kan krevja lik og under kva vilkår.
  • Avgrense rett til å krevja lik til anatomiske institutt ved universiteta i Oslo, Bergen og Tromsø, med eventuell seinare utviding til Trondheim.
  • Opprette eitt styringsorgan ved kvart anatomisk institutt som avgjer tildeling av lik, likdelar og preparat, med klagerett for overprøving.
  • Klargjere at organ eller delar frå obduserte lik ikkje kan haldast tilbake for undervisning eller forsking utan uttrykkeleg lovheimel eller samtykke frå avdøde/nærståande.
  • Gi institutta mynde til å avgjere kven utanom medisinstudentar som kan få undervisning med likmateriale, underlagt institusjonell styring og etiske retningslinjer.
  • Leggje vekt på krav om omsyn til nærståande sine ynskje ved avgjeving og bruk, sjølv når instituttet har rett etter lova.
  • Erstatte eller modernisere dei gamle føresegnene frå 1901 gjennom nye, oppdaterte forskrifter for å sikre rettsryddig og etisk forsvarleg praksis.
Podkast-samandrag (KI-dialog)
Generer eit dialogsammendrag mellom to analytikarar
Spør NOUgla KI-assistent

Fakta om utredninga og utvalet

Omfang & Ord2 sider (500 ord)
Estimert Lesetidca. 3 minutt
Visningar & AktivitetFørste oppslagSitert av 6
Levert Til & DatoPublisert 1975
Landingsside hjå NB.no Last ned PDF (NB.no)