Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1975)
NOU 1975: 5 - Reindrift
Utgreiinga tek for seg tilstanden i norsk reindrift på 1970-talet med særleg vekt på administrasjon, forvaltning, forsking og fagopplæring. Ho peikar på at reindrifta er ei gamal, familiestrukturert næring med tyngde i samiske område i nord, og at næringa har vesentlege regional- og rettslege avgrensingar som hemmer vesentleg ekspansjon innanfor tradisjonelle rammar.
Emneord:ReindriftReindriftsforvaltningSamisk næringFagopplæringLappefogdRegional utviklingUrfolksrettigheterNæringsstøtteKultur, medier & fritidSamiske rettar, urfolk & kulturarvDemokrati, val & urfolksrettUtdanning
Hovedfunni
- Totalt antatt reintal i reinbeitedistrikta før kalving ca. 130 000 dyr (1974-anslag), med hovudtyngde i Finnmark (om lag 82 000 dyr fordelt på ~375 bruksenheter).
- Nettotilvekst og kjøttproduksjon har minka frå tidlegare anslag; utvalet estimerer nettotilvekst ca. 35–40 000 dyr og netto kjøttproduksjon 1 000–1 200 tonn/år.
- Førstehandsverdi av avkastninga (kjøtt, innmat, skinn, horn) anslag 14–18 millionar kroner per år.
- Strukturproblem: mange bruksenheter er for små; meir enn halvparten kan liggje under det som trengst for skikkeleg familieutkomme med tradisjonell drift.
- Betydande avheng av biinntekter i Finnmark: små reineigarar kan ha 40–50 % av nettoinntekta frå jakt, fiske, bær og handverk basert på reinen.
- Rettlege og arealmessige grenser (samiske rettar, private eigedomar, almenningar, villreinområde) avgrensar moglegheiter for ekspansjon av samisk reindrift utanfor tradisjonelle distrikt.
- Manglande koordinering mellom forsking, opplysning/veiledning og fagopplæring; behov for styrking av ytre etat og vurdering av skole- og høgare utdanningstilbod for faget.
Foreslåtte tiltaki
- Omorganisere sentral administrasjon og vurdere ein klar hovudfunksjon for statskonsulent i reindrift for å styrkje fagleg styring og koordinering.
- Styrkje og eventuelt omforme ytre etat slik at lappefogdars rolle i hovudsak blir planlegging, rådgjeving og opplysning framfor kontroll.
- Etablere eller knyte fagopplæring til eksisterande fagskolar/andre skoleslag, og greie ut moglegheita for eiga reindriftsskule eller felles nordisk opplæring, samt vurdering av høgare undervisning i faget.
- Opprette eit koordinerande organ eller utval for reinforskning, opplysning/veiledning og fagopplæring for å unngå duplisering og svekkja kunnskapsdeling.
- Auka investeringar i reindriftsforsking: nye stillingar, anlegg og forsøkshjorder, og styrkt samarbeid med universitetet (t.d. Tromsø).
- Vurdere økonomiske verkemiddel som driftskreditt, forsikringsordningar og målretta støtteordningar for å betre inntektsgrunnlaget og redusere undersysselsetting.
- Gjennomgå og klargjere areal- og rettsforhold (beitebruk, private eigedomar, almenningar) for å avklare moglegheiter for berekraftig bruk, samordning med villreinforvaltning og regionale planleggingsbehov.
Spør NOUgla KI-assistent