Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1975)
NOU 1975: 64 - Utdanning av førere og reparatører for anleggsmaskiner
Utgreiinga tek for seg behovet for systematisk og framtidsretta opplæring innan bygg- og anleggssektoren etter ein omfattande mekanisering. Ho peikar på at teknisk utvikling har skapt nye yrkesroller og endra både mengde- og kompetansekrava i bransjen, medan eksisterande opplæringstilbod var mangelfulle og fragmenterte.
Emneord:UtdanningFørereReparatørerAnleggsmaskinerFøreropplæringReparatøropplæringBygg-Og anleggssektorenYrkesskolesystemetVoksenopplæringFagprøverKunnskap, utdanning & forskningBarnehage, oppvekst & grunnskole
Hovedfunni
- Mekaniseringa i bygg- og anleggsverksemda har endra yrkesstrukturen og skapt konkrete manglar i kompetansen hos dei som skal bruke og vedlikehalde maskinene.
- Dei eksisterande opplæringstilboda var fragmenterte: yrkesskolar, lærlingordningar, vaksenopplæring og Forsvaret gav ulik og ikkje alltid tilstrekkeleg kompetanse.
- Det mangla standardiserte, detaljerte læreplanar for både maskinførarar og maskinreparatørar, inkludert emneplanar, arbeidsmåtar og evalueringskriterium.
- For reparatøropplæringa vart det framheva behov for ein vidaregåande linje med grunnlag i verkstadskole (maskin/mekaniker eller sveising/konstruksjon) før avsluttande 3. år i skole/arbeidsliv.
- Voksenopplæringa og forsvarsopplæring hadde gitt nyttig erfaring, men mangla tilpassa fagplanar og sams vurderingsgrunnlag for fagprøve og kompetansegodkjenning.
- Det er behov for felles utnytting av verkstadkapasitet og utstyr nasjonalt, og for val av eigna undervisningsstader med øvingsfelt.
- Innføring av fagprøveforskrifter, lærerutdanning og økonomiske overslag var naudsynte element for å sikre gjennomførbarheit og kvalitetskontroll.
Foreslåtte tiltaki
- Innarbeide maskinreparatørar og førarar som faste linjer i det fylkeskommunale yrkesskolesystemet med formelle fagplanar og fagprøveordning.
- Utarbeide og fastsette detaljerte undervisningsplanar for ungdoms- og vaksenopplæring (emneplan, mål, arbeidsmåtar, vurdering, læremiddel og utstyrslister).
- Leggje den avsluttande (3.) års opplæringa som kombinert skole/arbeidsliv eller med utplassering i bedrift for å sikre praksisrelevant kompetanse.
- Opprette nasjonal fagkonsulentfunksjon i departementet for samordning av læreplanar, fagprøvar og utstyrstildeling.
- Planleggje og byggje eigna undervisningslokalar og øvingsfelt ved utvalde yrkesskolar med felles verkstadkapasitet for regionar.
- Tilretteleggje for systematisk bruk av vaksenopplæring og Forsvarets erfaringar ved å utvikle overgangs- og godskringsordningar mot fagprøve.
- Avsette midlar til investeringar og drift (skjema for omkostningsoverslag), og vurdere lærarutdanning og etter-/vidareutdanning for eksisterande bransjepersonell.
Spør NOUgla KI-assistent
