NOU 1975: 7 - Kringkastingslov

Utredninga tek for seg eit omfattande behov for modernisering av norsk kringkastingslovgjeving mot bakgrunn av teknisk utvikling (fjernsyn, kabel, satellitt), institusjonell vekst og endra samfunnsforhold. Ho peikar på at den gamle lova frå ein tid med berre radio er knapp og rammepreget, og at praksis dei siste tiåra har fylt mange av dei uløyste spørsmmåla. Hovudutfordringa er å tryggje offentleg og sjølvstendig kringkasting under samfunnskontroll, samstundes som ein må tilpasse reglar til ny teknologi, decentraliseringsbehov, undervisningsoppgåver, og nordisk samarbeid. Utvalet vurderer eneretten (teknisk og programmonopol), NRK si offentlegrettslege stilling, forholdet til forvaltningslova og offentlegheitsprinsipp, programansvar og forbod mot forhåndssensur. Det blir foreslått ei meir utfyllande lov med klåre reglar om formål, oppgåver, styresett, ansvar, økonomi og reaksjonsmekanismar. Samstundes drøftar utvalet fleksible løysingar for nærradio, distriktstenester og pedagogisk bruk av mediumet, og behovet for balansert vern av fridom og ansvar mot einskaplege nasjonale omsyn. Målet er eit tidssvarende regelverk som gir rammer for utvikling, demokrati og kvalitet i kringkastinga.