Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1976)
NOU 1976: 12 - Familiebeskatning
Denne utredninga tek for seg samanhengen mellom skatt og overføringar til familiar, med særleg vekt på korleis skattesystemet kan tene utjamningsmåla og betre de økonomiske kår for barnefamiliar.
Emneord:FamiliebeskatningSkattesystemetBarnefamiliarEktefellebeskatningBarnetrygdForsørgerstønadSkatteletteordningarOffentlege budsjetterFinans, skatt & makroøkonomiSkatt, avgift & formueØkonomiVelferd
Hovedfunni
- Dagens system med skatteklassar, bunnfrådrag og inntektsfrådrag gir ikkje nødvendigvis ønskjeleg utjamning mellom familiar med ulik forsørging.
- Omlegginga i 1970 frå klassefrådrag til auka barnetrygd har auka bruttobeskatninga merkbart.
- Hustrufrådrag og frådrag for einslege forsørgjarar fungerer som inntektsavhengige fordeler, som aukar med inntekt grunna progresjon i skattesatsane.
- Reglane for laging av barns inntekt og formue skuldast praktiske og rettferdsmessige problemstillingar som er omtalt i parlamentariske forhandlingar.
- Forsørgerstønadsordninga for 17–19-åringar har fleire prinsipielle val: retting til barnet eller forsørgjar, og automatisk støtte versus individuell prøving.
- Administrative og informasjonsmessige utfordringar knytt til meir differensiert grader etter forsørging krev betre datagrunnlag frå ligningsregister og levekårsundersøkingar.
- Overføringar av delar av næringsinntekt mellom ektefellar (skatteplanlegging) skaper fordelar som dokumenterast i berekningar og vedlegg til utredninga.
Foreslåtte tiltaki
- Vurdere å erstatte inntektsavhengige fradrag som hustrufrådrag med faste skattelettebeløp for å redusere fordelinga via progresjon.
- Gjennomgå og eventuelt endre avstanden mellom skatteklasse 1 og 2, samt vurdere å gå bort frå skatteklassesystem til faste skattekredittar/frådrag.
- Samordne retta barnetrygd og skatt slik at bruttobeskatninga kan reduserast utan å svekke målretta støtte til barnefamiliar.
- Innføre betre og meir differensierte kriterium for grading etter forsørging, basert på alder, utdanning og buforhold, med klare administrative reglar.
- Endre forsørgerstønadsordninga for 17–19-åringar: avklare om støtte skal gå direkte til ungdommen eller til forsørgjar, og fastleggje om stønaden skal vere automatisk eller behovsprøvd.
- Auke bruken av ligningsdata og levekårsundersøkingar for å berekne økonomiske verknader av føreslegne endringar for ulike familietypar.
- Tiltak retta særskild mot einslege forsørgjarar, mellom anna omgjering av visse frådrag til direkte skattefrådrag eller målretta tilleggsstøtte.
Spør NOUgla KI-assistent
