Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1976)
NOU 1976: 16 - Yrkesbetingede helseskader og folketrygden
Utgreiinga tek for seg korleis folketrygden handsamar skade og sjukdom som knyter seg til arbeid, og vurderer om reglar, omfang og finansiering bør endrast. Bakgrunnen er aukande medisinsk innsikt i arbeidsmiljøets betydning for helse, meldte manglar i dekningsomfanget og praktiske problem med å krevje kvalifisert årsakssamanheng for trygderettar.
Emneord:YrkesbetingedeHelseskaderFolketrygdenYrkesbetingede helseskaderYrkesskadebegrepetArbeidsmiljøTrygderettigheterStønadsprogramFinansieringsmodellerILO-KonvensjonerArbeid, velferd & inkluderingPensjon & trygdeordningar
Hovedfunni
- Dagens yrkesskadebegrep fangar ikkje alle helseskadar som har nært samband med arbeid, spesielt mange arbeidsrelaterte sjukdomar er ikkje likestilte med yrkesskade.
- Kravet om kvalifisert årsakssamanheng gir ofte omfattande og ressurskrevjande sakshandsaming for helsepersonell og trygdekontor.
- Noverande stønadsprogram har særreglar (t.d. eigne uførepensjonssatsar, karensdagar) som skapar ulikskap samanlikna med vanlege trygdeytelser.
- Nokre grupper (militærpersonar, sjøfolk, andre ikkje-arbeidstakarar) har særstillingar som krev vurdering av om dei bør ha same særrettar.
- Inkorporeringa av yrkesskadetrygden i folketrygden avvikla risikograderte premiar til fordel for generelle avgifter; dette kan svekkje incitament for førebygging.
- Tilgjengelege økonomiske estimat (tidlegare anslag på kring 70 mill. kr) manglar oppdatert gransking og bornaughty dokumentasjon av samla utgiftsomfang.
- Internasjonale ordningar (Sverige, Danmark, Finland, England, New Zealand, ILO-konvensjonar) viser varierande tilnærmingar som kan informera om mogelege reformalternativ.
Foreslåtte tiltaki
- Revidere yrkesskadebegrepet med sikte på å betre samsvaret mellom arbeidsrelatert helsebelastning og trygdedekning, inkludert vurdering av utvida sjukdomslister.
- Vurdere oppheving eller særordning for karensdag for yrkesskadetilfelle ved sjukepengar for å kompensere for avgrensa arbeidsgjevaransvar.
- Justere øvre inntektsgrunnlag for særreglane ved yrkesskade (t.d. vurdere lågare tak enn 12G) for meir målretta fordelingsverknad.
- Lempingar eller klargjeringar i bevisreglane for årsakssamanheng for å redusere medisinsk og administrativ belastning, samstundes som rettstryggleiken blir ivaretatt.
- Innføre eller utrede delvis risikogradering eller arbeidsgivarfinansiering for delar av yrkesskadedekninga for å styrke førebyggjande insentiv.
- Avgrense eller omformulere særreglar for grupper utan vanleg arbeidstakarposisjon, eventuelt overføre dei til vanleg trygdedekning.
- Utarbeide oppdaterte økonomiske og administrative berekningar, samt pilotundersøkingar, før lovendringar; følgje opp med lovutkast og forskriftsendringar for gjennomføring.
Spør NOUgla KI-assistent