Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1976)
NOU 1976: 20 - Landsskogtakseringens virksomhet etter 1976
Utgreiinga tek føre seg formålet, organiseringa og metodeval for Landsskogtakseringa fram mot og etter 1976, og vurderer alternative opplegg for neste landsomfattande taksering. Ho lokaliserer ei utvikling frå reine registreringsoppgåver mot eit breiare utredningsansvar, og peikar på behovet for betre datagrunnlag både for nasjonal ressursoversikt og for lokale forvaltings- og driftsbehov.
Emneord:LandsskogtakseringensVirksomhetLandsskogtakseringSkogressurserSkogforvaltningPrøveflatetakstMetodeutviklingDatagrunnlagDriftsplanleggingNaturressursoversiktKlima, miljø & naturressursarNaturmangfald & arealforvaltning
Hovedfunni
- Landsskogtakseringa har utvikla seg frå rein registrering til også å omfatta utredningsoppgåver, som krev meir fagleg kapasitet.
- Dagens systematiske prøveflatetakst nyttar 1 km kvadratar med 20 flater per kvadrat (200 m avstand), og gir gode landsdekkande trenddata over fleire år, men årlege estimat blir usikre.
- Lavprosent årleg taksering frå 1964 dekker meste av barskogområda, med unntak av fire Vestlandsfylke; omdrev på 12 år gir om lag 1,2 mill. daa per 12-årsperiode.
- Årsbudsjettet for det dåverande opplegget ligg rundt 1,6 millionar kroner, med fem faste stillingar og 10–12 lagleiarar pluss 20–24 assistentar i sesongen.
- Det finst internasjonale modellar (Sverige, Finland, Austerrike) med større institusjonell kapasitet og faste fagstillingar som gir betre metodikk- og utredningsarbeid.
- Brukarundersøkingar (1974) peiker på behov for kommunevise data og data til driftsplanlegging, biologisk/teknisk forsking og meir omfattande ressursregistrering.
- Moglegheitene til å oppnå både nasjonal statistikk og lokale, driftsrelevante data krev valg mellom ulike opplegg: supplerande taksering, systematiske kommunebaserte flater, intensiv prøveflate kombinert med bestandskart eller full bestandstakst.
Foreslåtte tiltaki
- Utvikle fleire alternative takstopplegg: a) supplerande taksering for kommunevise data, b) systematiske prøveflater med varierende forband, c) intensiv prøveflate kombinert med bestandskart eller full bestandstakst.
- Auke fagleg og teknisk bemanning ved institusjonen med fleire faste stillingar innan skogøkonomi, driftsteknikk og teknisk støtte.
- Forankre planlegging slik at neste landsomfattande taksering blir førebudd tidleg, med eit ekspertutval som vurderer og samanliknar opplegg før gjennomføring.
- Utarbeide detaljerte kostnadsoverslag og tidsstudier for kvart alternativ slik at kostnad/presisjon kan avvegast systematisk.
- Kombinere prøveflatetakst med bestandskartlegging i prioriterte områder for å møte både nasjonale og lokale behov (driftsplanar, kommunedata).
- Styrke samarbeid med andre faginstitusjonar og hente erfaringar frå utanlandske landstakster for metodeutvikling og institusjonell organisering.
- Justere publiseringsrutinar og databaser slik at hovudresultat blir tilgjengelege og nyttbare både for nasjonal statistikk og for lokale forvaltings- og forskingsbrukarar.
Spør NOUgla KI-assistent