Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1976)
NOU 1976: 21 - Etatsopplæring i staten
Utgreiinga tek føre seg det fragmenterte systemet for etatsopplæring i norsk statleg forvaltning og vurderer korleis desse ordningane bør utviklast framover. Ho skildrar ein doble utfordring: det offentlege skuleverket gir ikkje alltid yrkesretta kompetanse, og mange etatar har derfor etablert eigne opplæringsinstitusjonar.
Emneord:EtatsopplæringStatlig forvaltningKompetanseutviklingEtterutdanningVidereutdanningPersonalpolitikkOffentlig sektorKunnskap, utdanning & forskningBarnehage, oppvekst & grunnskoleBarnehage & grunnskoleUtdanningArbeidsliv
Hovedfunni
- Etatane har bygd opp eigne opplæringsordningar fordi det ordinære skuleverket i mange tilfelle ikkje gjev yrkeskompetanse som staten treng.
- Det er store variasjonar mellom etatane når det gjeld omfang, innhald og kvalitet på opplæringa, noko som påverkar avansement og mobilitet.
- Opplæringstilbodet omfattar fleire typar tiltak: etatskoler, korte kurs, brevkurs og praksis; desse er ujamnt distribuerte.
- Overgangsmoglegheiter mellom etatsskoler og mellom etatsskoler og det offentlege skuleverket er ofte mangelfulle og utydelege.
- Rekrutteringsordningar til etatsopplæringa er uensarta og fører til ulik tilgang til vidareutvikling for tilsette.
- Mange etatar manglar dekning på enkelte fagfelt; kartlegging viser konkrete område med utilstrekkeleg opplæringstilbod.
- Manglande samordning fører til ineffektiv ressursbruk, duplicate tiltak og potensielle urettferdigheiter med negativ effekt for statens totale kompetansebehov.
Foreslåtte tiltaki
- Innføre overordna prinsipp for organisering av etatsopplæringa som fastset faglege mål, kompetansenivå og fagfordeling på tvers av etatar.
- Etablere formelle samordningsmekanismar mellom etatsskoler og det offentlege skuleverket for å auke mobilitet og gjensidig anerkjenning.
- Standardisere opptaks- og rekrutteringskriterium for sentrale etatsopplæringar for å sikre rettferd og transparens i tilgang til vidareutdanning.
- Definere og styrke fellesoppgåver (til dømes fagleg utvikling, evaluering og undervisarkompetanse) som skal ivaretakast sentralt eller i samarbeid mellom etatar.
- Leggje til rette for meir etter- og vidareutdanning og klarare overgangsløyper til høgare utdanning der det er fagleg føremålstenleg.
- Opprette eit sentralt koordineringsorgan eller styrka funksjon i administrasjonsdepartementet for å følgje opp samordning, ressursbruk og kvalitetssikring.
- Sikre at opplæring vurderast som ein integrert del av personalpolitikken med tiltak for betre arbeidsvilkår, rekruttering og avansement i staten.
Spør NOUgla KI-assistent
