Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1976)
NOU 1976: 25 - Prestenes etterutdanning
Denne utgreiinga vurderer behovet for systematisk etterutdanning for prestar i Den norske kyrkja. Ho tek utgangspunkt i at prestetenesta har fått auka og meir komplekse oppgåver medan utdanninga ved grunnstudia er endra på 1970-talet, og meiner at dette gir eit klart behov for kontinuerleg fagleg oppdatering.
Emneord:PrestenesEtterutdanningPrestenes etterutdanningDen norske kyrkjaPastoral omsorgTeologisk utdanningFaglig oppdateringKirkelig undervisningKultur, medier & fritidFrivilligheit, idrett, kirke & trossamfunnKirke & trossamfunnUtdanning
Hovedfunni
- Det er dokumentert eit systematisk kompetansegap mellom krav i tenesta og erfaring frå grunnutdanninga, særleg innan pastoral omsorg, sosialmedisin og administrasjon.
- Etterutdanning bør byggjast opp i tre typar: pastoraldagar (kortkurs), sjølvstendig fagleg arbeid og organiserte kurs på prosti/stifts- og sentralt nivå.
- Mange prestar ønskjer meir desentralisert etterutdanning på prosti- og stiftsnivå framfor å reise til sentrale kurs, særleg av omsyn til tenesteplikter og familie.
- Det finst ingen heilskapleg nasjonal organisasjon eller økonomisk ramme som sikrar systematisk etterutdanning i dag; ansvar og tiltak er spreidde og ujamne mellom bispedøma.
- Dilemmaet obligatorisk vs. frivillig etterutdanning kan ikkje løysast berre administrativt; det krev klåre kyrkjerettslege avklaringar og lokalt forankra insentiv.
- Tilfanget av fagleg kvalifiserte lærarkrefter og veiledarar er mangelfullt, noko som set rammer for omfang og kvalitet i planlagde kurs.
- Finansieringsanalysar peikar på behov for kombinert støtte frå statlege midlar, kyrkjelege budsjett og lokale lønns- eller fondsmiddel for å sikre gjennomføring og jamn nasjonal dekning.
Foreslåtte tiltaki
- Opprette eit sentralt etterutdanningsråd med fagleg mandat til å samordne kurs, godkjenne program og følgje opp kvalitet.
- Innføre ein stilling som studierektor/koordinator med nasjonalt ansvar for programplanlegging og samarbeid mellom lærestader.
- Etablere stiftslege etterutdanningsutval og prostivise planar for desentraliserte kurs og pastoraldagar tilpassa lokale behov.
- Innføre eit kombinert finansieringssystem: statlege tilskot, avsett kyrkjeleg budsjett og lokale midlar/fond til dekking av kurs og vikarutgifter.
- Utvikle faste kursløp for sjølvstudium og mentorar/veiledarordningar for å auke tilgang på kvalifisert fagleg rettleiing.
- Klargjere kyrkjerettslege rammer og retningslinjer som regulerer i kva grad etterutdanning kan vere obligatorisk, samt utvikle insentiv for deltaking.
- Legge ein realistisk framdriftsplan med prioriterte tiltak første fem år: pilotkurs i alle bispedøme, oppretting av studierektorstilling og finansieringsordning.
Spør NOUgla KI-assistent