NOU 1976: 28 - Levekårsundersøkelsen. Sluttrapport

Levekårsundersøkinga søkjer å kartleggje dei reelle levekåra for ulike grupper i Noreg gjennom ei brei forståing av velferdsbegrepet. Rapporten peikar på at inntekt og formue er viktige, men ikkje tilstrekkelege mål åleine; helse, arbeidssituasjon, arbeidsmiljø, bustadforhold, utdanning, forbruk, fritid, oppvekst og sosiale ressursar må sjåast i samanheng. Undersøkinga drøftar både individbaserte og meir paternalistiske vurderingar av velferd, problemstillingar knytte til observasjonsenhet (individ, hushald, grupper), og vanskelege samanstillingsproblem når ein skal vege ulike gode og konfliktfylte omsyn. Det vert synleggjort geografiske og lokale ulikskapar, særskilde utfordringar for einslege forsørgjarar, alderspensjonistar, kvinner og uføre, og at bruk av trygde- og pensjonsstatistikk kan fungere som sosial indikator. Rapporten strekar under at politikk må vurdera både omfordeling og strukturelle endringar, at marknad og offentlege hierarki har ulike fordelingsverknader, og at meir operative reiskapar som sosiale indikatorar og sosialrekneskap kan betra både kunnskapsgrunnlaget og målstyringa av velferdspolitikken.