Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1976)
NOU 1976: 3 - Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 1976
Denne rapporten gir ei oppdatert, tverrgåande framstilling av utviklinga i inntekter, lønningar, prisar og konkurranseevne fram mot inntektsoppgjeret i 1976. Ho er meint å vere eit faktagrunnlag for forhandlingar og for revidert nasjonalbudsjett, utan å gi framtidsprognosar for pris- og inntektsutvikling.
Emneord:InntektsoppgjøreneInntektsoppgjørLønnsutviklingPrisutviklingKonkurranseevneKonsumprisindeksBytteforholdNasjonalbudsjettFinans, skatt & makroøkonomiMakroøkonomi & konjunkturstyringUtdanningHelse
Hovedfunni
- Realinntekt i Noreg steig med 2,4 % i 1974 og berre 0,2 % i 1975, prega av forverra bytteforhold og auka netto rente- og stønadsunderskot.
- Faktorinntekt aukte kraftig: samla faktorinntekt steig 16,7 % frå 1973 til 1974 og med 14,3 % frå 1974 til 1975.
- Eigentingsinntekter var sektormessig ujamne: jordbruket fekk +23,1 % i 1974 og +10,4 % i 1975; fiske hadde modest +6,5 % i 1974 men eit kraftig dårleg 1975-år; utanriks sjøfart fall særleg i 1975.
- Lønnsutviklinga var markant: gjennomsnittleg timeforteneste for vaksne industriarbeidarar steg om lag 17,3 % frå 1973–74 og om lag 20 % frå 1974–75; totale lønnskostnadar pr. timeverk auka om lag 19,5 % i perioden 1973–75.
- Samansetjing av lønnskostnadsauken (1969–75): om lag 34,9 % skuldast tariffaukar, 34,9 % skuldast lønnsglidning og 30,2 % skuldast auka obligatoriske sosiale kostnadar.
- Konsumprisindeksen steg kraftig: +9,4 % i 1974 og +11,7 % i 1975, med både internasjonale importprisimpulsar og innanlandske pristrykk, særleg frå jordbruksvarer.
- Konkurranseevna forverra seg målt mot 1960-talet: norske eksport- og importprisindeksar i kroner låg om lag 70 % over nivået frå slutten av 1960-åra; valutakursutvikling og fall i fraktratar i 1975 særleg påverka bytteforholdet.
Foreslåtte tiltaki
- Sikre at Finansdepartementet legg fram oppdatert materiale tidleg i forhandlingsprosessen, slik at vurderingar til revidert nasjonalbudsjett kan byggje på same faktagrunnlag.
- Gjennomføre vurderingar av «pakkeløysingar» i samband med lønnsoppgjer – inkludert berekning av verknader på budsjett og prisnivå – før forhandlingane sluttførast.
- Innføre målretta tiltak for å dempe lønnsglidning og koordinere tariffkomaftalar for å hindre uforventa kostnadspress utover avtalte rammer.
- Overveie temporære pris- eller produksjonssubsidiar (t.d. innan landbruk) for å avdempe sterke enkeltsektorars prisimpulsar til konsumprisindeksen.
- Følgje utviklinga i valutakursar og internasjonale prisar tett, og leggje til grunn valutakurs- og prisanalysar ved vurdering av nasjonal konkurranseevne og tiltak for eksportnæringane.
- Forbetre statistikk- og analysereiskap (nasjonalrekneskap og lønnsstatistikk) slik at rapportar kan publiserast samordna og tidlegare i forkant av oppgjer.
- Vurdere strukturelle og sektorvise tiltak (støtte, omstilling eller kompensasjonsordningar) for næringar særleg ramma av internasjonale prisfall eller fraktratefall, som utanriks sjøfart og deler av fiske- og eksportindustrien.
Spør NOUgla KI-assistent