NOU 1976: 30 - Elektronikkindustri

Denne utredninga gir ei perspektivanalyse av norsk elektronikkindustri mot 1980, basert på historisk utvikling og internasjonale samanlikningar. Ho peikar på at industrien arbeider under vanskelege kår: særleg norske eigde bedrifter har låg lønnsemd og for lita eigenkapital. Offentlege støtteordningar finst i vid utstrekning, men verkar svakt fordi dei i liten grad nyttar offentlege innkjøp og utviklingskontraktar som strategisk instrument. Rapporten meiner at staten må gå frå passiv støtte til aktiv politikk for å Tryggje og utvikle industrien — både gjennom økonomiske verkemiddel og gjennom målretta bruk av offentlege kontraktar. Samstundes legg utgreiinga vekt på at bransjen sjølv må ta ansvar: betre leiing, strengare økonomistyring, meir samordna eksportarbeid og klar produktstrategi er naudsynte føresetnader for at støtta skal gi varig effekt. Analysen omfattar også komparative gjennomgangar av Danmark, Finland, Sverige, Japan og USA, samt grundige oversikter over offentlege fond og institusjonar relevante for næringa. Hovudpoenget er at ei kombinert politikk — aktiv industripolitikk frå staten og profesjonalisering i næringa — er naudsynt for å sikre ei robust, eksportorientert elektronikkindustri i Noreg.