Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1976)
NOU 1976: 36 - Arbeidsgiveravgiften til folketrygden
Utgreiinga tek for seg korleis arbeidsgivaravgifta til folketrygda påverkar bedrifter, bransjar og omstilling i næringslivet, og korleis avgifta heng saman med andre skattar og støtteordningar. Ho løftar fram spørsmål om fordelingsverknader mellom arbeidsintensive og kapitalintensive verksemder, og om geografisk differensiering kan brukast for å dempe distriktsproblem og støtte ønskte lokale omstillingar.
Emneord:ArbeidsgiveravgiftenFolketrygdenArbeidsgiveravgiftNæringslivRegional differensieringSkattepolitikkOmstillingFinansieringsmodellerFordelingsvirkningerArbeid, velferd & inkluderingArbeidsmarked & arbeidsrettØkonomi
Hovedfunni
- Arbeidsgivaravgifta utgjer ein viktig komponent i finansieringa av folketrygda og påverkar bedrifters lønnskostnader og konkurranseevne.
- Det finst ei merkbar skilnad i avgiftsbelastning mellom lønnsinntekt og næringsinntekt; medlemsavgift for lønn var 4,5 % medan næringsinntekt hadde 13 % (1975-tal), noko som skapar ulik konkurranse mellom tilsette og sjølvstendig næringsdrivande.
- Geografisk differensiering vart innført som prøveordning frå 1. januar 1975 med tre soner og satsar på 14, 16 og 17 %, med mål om å støtte distriktsnæringar.
- Praktisk utforming av differensiering har svakheiter; ordninga baserte seg på arbeidstakarens bustadkommune framfor arbeidsplassen, noko som svekkar målretta støtte.
- Det ligg eit omstillingsproblem i økonomien: tiltak må ikkje spenne ben for ønskte strukturendringar som gjev meir produktive arbeidsplassar.
- Alternative løysingar som skatt på verdiskaping (i staden for lønnsutgifter), auka meirverdiavgift utan eksportfritak, eller styrka formues-/eigedomsskattar, blir drøfta men vurderast krevjande og med vidtrekkande verknader.
- Endringar må baserast på rekneskapar av provenyverknader og halde samla finansbalanse mellom næringsliv og offentlege inntekter; jordbruket bør handsamast særskild.
Foreslåtte tiltaki
- Evaluere og eventuelt vidareføre geografisk differensiering, men basere sonene på arbeidsstad (bedriftskommune) framfor arbeidstakarens bustad.
- Gjere grundige konsekvensberekningar av proveny- og fordelingsverknader før permanente endringar i avgiftssystemet.
- Vurdere å justere sjølvstendig næringsdrivandes avgiftsbyrde slik at den i større grad samsvarar med samla avgiftsnivå for lønnsinntekt (mindre skeivdeling mellom organisasjonsformer).
- Sjå nærare på alternativ skattlegging av verdiskaping (t.d. meirverdiavgift eller skatt på verdiskaping) men unngå framlegg som ubalanserer eksportnæringar utan kompensasjon.
- Undersøke større bruk av skattlegging av kapitalgrunnlag (formue-/eigedomsskattar) for å flytte delar av byrda frå arbeidsintensive til meir kapitalintensive verksemder.
- Handsame jordbruk som eit eige område i avgiftspolitikken på grunn av særslege pris- og kostnadsforhandlingsmekanismar.
- Sikre at nye ordningar tek omsyn til distrikts- og sysselsettingspolitiske mål, og kombiner differensiering med tiltak for å utvikle alternative arbeidsplassar i utsette regionar.
Spør NOUgla KI-assistent