NOU 1976: 38 - Fri rettshjelp i Norge

Utredninga tek føre seg korleis ordningar for fri rettshjelp i Noreg kan styrkjast og omplasserast for å nå fleire som treng juridisk hjelp i eit aukande komplekst samfunn. Ho byggjer på kartlegging av eksisterande tenester — både offentlege og private — og tek med mindre tradisjonelle former for rettshjelp som klagenemnder, etiske bransjenemnder, rettsinformasjon i media og organisasjonar si bistand. Rapporten peiker på at Noreg står relativt sterkt internasjonalt, men at det finst vesentlege udekte behov særleg blant svake grupper og i forvaltningssaker utanfor domstolane. Utvalet anbefaler ei breiare forståing av rettshjelp som også omfattar erfaringstilbakeføring til forvaltning og lovgivarar, og at rettshjelp i større grad kan innehalde faglege bidrag frå andre yrkesgrupper enn juristar. Vidare peikar utredninga på behov for å forenkle saksbehandlingsreglar, vurdere lokal forvaltnings rolle i administrasjon av ordningane, ta stilling til kor mykje brukarane sjølve bør dekkje og å sjå til nabolanda (særleg Sverige) ved reformarbeid. Målet er å gjere juridisk bistand meir tilgjengeleg, meir effektiv og betre integrert i offentlege velferds- og forbrukarordningar.