Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1976)
NOU 1976: 45 - Energiøkonomisk forskning i Norge
Utgreiinga tek føre seg behovet for å styrke den energiøkonomiske forskinga i Noreg etter energikrisa på 1970-talet. Ho avklarar omgrep som energiøkonomi og energiøkonomisk forsking, og deler feltet i tre hovudområde: energiteknisk forsking, samfunnsmessige helhetsvurderingar og planleggings-/analysefunksjonar (statistikk, marknads- og etterspørselsanalysar).
Emneord:EnergiøkonomiskForskningEnergiøkonomisk forskningEnergikriseSamfunnsøkonomiske vurderingerMiljøkonsekvenserRessursbrukEnergipolitikkPrognosearbeidNæring, energi & distriktEnergisystem & fornybar energiEnergi
Hovedfunni
- Energikrisa gjorde energiøkonomiske spørsmål sentrale for samfunnsøkonomien og auka behovet for forsking og utgreiingar.
- Begrepa 'energiøkonomi' og 'energiøkonomisk forsking' er breie og inneber både tekniske, økonomiske og miljømessige analysar.
- Forsking innan energi er fragmentert: mange institusjonar dekker delar av feltet, men få felles, permanente koordineringstiltak finst.
- Viktige forskingsoppgåver identifiserte inkluderer produksjons-/distribusjonsoptimalisering, kostnads- og investeringskalkylar og tekniske substitusjonsstudier.
- Det er mangelfull systematisk statistikk og energibalansar som grunnlag for prognosar og kryssløpsanalyser.
- Mange utgreiingar er gjennomførde ad hoc, noko som gjev sprikande kvalitet og dårleg utnytting på tvers av sektorar.
- Internasjonalt samarbeid finst (nordisk, IEA, OECD m.fl.), men Noreg treng betre koordinering av nasjonal deltaking for å hente tilbake verdi til norske behov.
Foreslåtte tiltaki
- Opprette ei permanent, koordinerande komité for energiøkonomisk forsking som samordnar innsats mellom statlege etatar, forskingsinstitusjonar og næringsliv.
- Klargjere komiteens organisering, mandat og tilknyting til Industridepartementet for effektiv styring og oppfølging.
- Styrke systematisk statistikk og utarbeiding av nasjonale energibalansar og kryssløpsanalyser som felles kunnskapsgrunnlag.
- Sikre målretta finansiering til prioriterte forskingsfelt: teknisk-økonomiske analyser, miljøverknadsvurderingar og etterspørselsstudier.
- Fremme tett samarbeid mellom eksisterande institusjonar framfor å etablere eit nytt, tungt nasjonalt institutt med mindre behovet krev det.
- Leggje til rette for at komiteen koordinerer norsk deltaking i internasjonale energiorganisasjonar for å utnytte ekspertise og standardisere metodikk.
- Innføre krav om betre samordning av ad hoc-utgreiingar og etablere standardar for metodikk, rapportering og formidling til beslutningstakarar.
Spør NOUgla KI-assistent