NOU 1976: 56 - Anke til Trygderetten

Utgreiinga granskar korleis ankeordninga for trygd og pensjon kan gjerast meir effektiv innanfor det eksisterande systemet. Ho tek utgangspunkt i ei alvorleg opphoping av restansar i både Rikstrygdeverket og Trygderetten, som fører til lang ventetid og svekt rettstryggleik. Utvalet syner til tidlegare reformer som auka kapasitet og innføring av eit ankeutval, men konstaterer at tilgangen av nye saker og administrative problem har halde restansane på eit høgt nivå. Sentral problemstilling er både å redusere talet på innkomne anker og å auke den administrative og juridiske kapasiteten i saksbehandlinga. Utgreiinga legg fram ei rekkje tiltak: organisatoriske endringar i saksgang og dokumentasjon, meir systematisert saksframstilling, omdisponering av personell, tekniske effektiviseringstiltak og tiltak for å redusere unødige anker (til dømes betre informasjon til brukarane, vurdering av ankegebyr og avgrensing av ankeadgang i visse sakstypar). Ei særtilråding er å desentralisere tilrettelegginga av saker tilbake til det trygdeorganet som treff avgjerda. Utvalet peikar òg på behov for oppfølging, målsetting for avvikling av restansar og prognosar for verknader av tiltaka.