NOU 1976: 58 - Attføringsarbeidet

Denne delen av NOU 1976:58 tek for seg problemstillingar kring attføring og integrering av yrkeshemma i det ordinære arbeidslivet. Utgreiinga plasserer spørsmålet innanfor ein rettferdig arbeids- og velferdspolitikk der staten har ei plikt etter grunnlova og sysselsettingslover å leggje til rette for at arbeidsdyktige kan skaffe seg inntekt ved eige arbeid. Samfunnsutfordringa er todelt: å førebygge yrkeshemming og å auke moglegheitene for arbeidstakarar som av ulike årsaker har redusert funksjonsevne til å få og halda arbeid i vanlege yrke. Dokumentet peikar på at attføringstiltak må koordinerast mellom folketrygd, statlege budsjettiltak og andre sektorar, og at arbeidsmiljø, helsetilstand, arbeidstilbod og økonomiske insentiv alle påverkar resultatet. Rapporten framhevar at meiningsfylt arbeid har sosial og økonomisk verdi for både individ og samfunn, og listar ei rekkje konkrete framlegg: vern mot oppseiing ved sjukdom eller redusert prestasjon, lovfestede plikter for arbeidsgivarar til å finne eigna arbeid og etablera attføringsutval, rett til redusert arbeidstid, økonomiske tilskot til verkstader, lønssubsidiering og vurdering av kvoter og offentleg «øremerking» av stillingar. Målet er å auke deltaking i produksjon samtidig som ein tek omsyn til individuelle evner og behov.