Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1977)
NOU 1977: 12 - Kredittkjøp m.v.
Utgreiinga peikar på manglande forbrukarvern i den dåverande reglane for avbetalings- og kredittkjøp, og tilrår ei samla lovgiving for å skjerme forbrukarar i ulike kredittarrangement. Bakgrunnen er komplekse trekantsforhold der kreditten ofte blir formidla av tredjepart, noko som reduserer kjøparens moglegheit til å hevde innsigingar mot kredittytar.
Emneord:KredittkjøpForbrukervernAvbetalingskjøpKredittlovgivningEffektiv renteGjeldsordningFinansmarkedetFinans, skatt & makroøkonomiFinansmarked & bankvesenSamfunn
Hovedfunni
- Eksisterande regelverk gjev svak forbrukarvern i tilfelle der kreditt er formidla av tredjepart (lånekjøp), fordi kjøparens innsigingar mot seljar ikkje bind kredittytar.
- Avbetalingsforskrifter og handelslovens § 103 a/103 b hadde ulike rettsverknader; nokre reglar verka berre offentlegrettsleg og skilde ikkje partane imellom.
- Manglande krav til opplysing om kredittkostnad gjorde det vanskeleg for kjøparen å samanlikne og forstå reell pris på kredittkjøp (behova for effektiv renteopplysing blir påpeikt).
- Det finst risiko for overforbruk og betalingsproblem i høgare inntektsgrupper, noko som indikerer eit samfunnsøkonomisk problem utover enkeltkonfliktar.
- Rett for seljar til summarisk utlevering ved eigedomsforbehald og sterk heimel for tilbakelevering gir eit uforholdsmessig press på kjøparen ved mislighald.
- Dagens reglar om minste kontantinnskot og maksimal avdragstid vart handheva primært gjennom polititiltak og mangla verkeleg privatrettsleg bindande effekt.
- Nye kredittformer og institusjonsmodellar (kredittkort, lånekjøp, overføringar til bank/kredittinstitusjon) skapar rettstekniske og forbrukarmessige utfordringar som ikkje er dekka av eldre lovgiving.
Foreslåtte tiltaki
- Innføre ei ny, samla lov om kredittkjøp som erstattar avbetalingslova av 1916 og føresegnene i handelslova §§ 103 a og 103 b.
- Påleggje opplysningsplikt ved avtaleinngåing og marknadsføring, inkludert krav om å angi kredittkostnad som ein effektiv rente berekna av kontantrundsum.
- Gjere mange av vernereglane berre gjeldande for forbrukarkjøp for å skjerme sårbare kjøpargrupper.
- Reglar som avgrensar eller strammar inn seljarens rett til å ta tingen tilbake ved mislighald, for at tilbakelevering ikkje skal fungere som urimeleg betalingspress.
- Utvide reglane som tidlegare berre sette grenser for avdragshandel til òg å omfatte lånekjøp og tredjepartskreditt, for å hindre omgåing av vernereglar.
- Vurdere privatrettsleg verknad av krav til minste kontantinnskot og maksimum avdragstid slik at avtalar kan bli ugyldige ved brot på desse reglane.
- Innehalde overgangsreglar og endringar i andre lover for å sikre konsistent rettsanvending, samt samarbeid med nordiske kollegaer om felles problemstillingar som oppstår ved grenseoverskridande kjøp.
Spør NOUgla KI-assistent