Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1977)
NOU 1977: 14 - Folketrygdens uførebegrep
Utgreiinga vurderer kva som skal reknast som «sykdom, skade eller lyte» etter reglane for uførepensjon, og kor grensa mellom folketrygd og sosialomsorg bør gå. Ho tek særleg for seg vanskelege kategoriar som alkoholisme, narkomani, lette psykiske lidingar, psykopati, sosial mistilpassing (miljøskade) og kriminelle tilbøyelegheiter.
Emneord:FolketrygdensUførebegrepFolketrygdens uførebegrepUførepensjonSosialomsorgAvhengighetslidelserPsykiske lidelserErvervsevneAttføringArbeid, velferd & inkluderingPensjon & trygdeordningarHelse
Hovedfunni
- Rett til uførepensjon krev fortsatt minst 50 % varig nedsatt ervervsevne og gjennomgått behandling/attføring.
- Tidlegare krav om «objektivt registrerbare» og «alvorlege» symptom er fjerna, så vurderingar skjer etter sannsynsvekt framfor strenge objektive bevis.
- Forarbeida til lova innehelde ei opning for å utestengje grupper (alkoholikarar, narkomane, psykopater, miljøskade), men moderne medisinsk fagforståing klassifiserer mange av desse som sjukdommar.
- Det er uklårheit og praksisvariasjon kring kva årsaksbegrep som skal leggast til grunn (hovedårsak, betingelsesteori eller fordelingsprinsipp), noko som gjev avgrensingsproblem.
- «Miljøskade»/sosial mistilpassing kan gi helse-, sosiale- og ervervsmessige følgjer, men ofte med vanskeleg diagnostikk og usikker varigheit.
- Utestengning kan forsterke stigmatisering og diskriminerande haldningar, og føre til at grupper får dårlegare tilgang til spesialisert behandling og attføring.
- Administrative, økonomiske og lovmessige konsekvensar ved inkorporering av fleire grupper er betydelege og krev avvegingar mellom rettstryggleik og ressursbruk.
Foreslåtte tiltaki
- Leggja hovudregelen til grunn at uførepensjon skal avgjerast etter om ervervsevna er vesentleg og varig redusert, uavhengig av diagnoseetikett, men med krav om adekvat behandling/attføring.
- Klargjera og standardisera årsakskriteriet i lovverket (t.d. presisere om ein skal bruke hovedårsak eller betingelsesteori) for å redusere vilkårlighet.
- Opna for at alkoholisme, narkomani og enkelte psykiatriske tilstandar kan gi rett til uførepensjon når medisinsk vurdering syner varig ervervsmessig skade og tilstrekkeleg behandling er forsøkt.
- Innføra moglegheit for tidsbestemd uførepensjon / overgangsstønad der tilstandar kan vere delvis reverterbare eller behandlingsavhengige.
- Deling av dagens ordning i overgangsstønad og pensjon ved kronisk uførheit for å gi fleksibilitet og betre attføringsinsentiv.
- I stønadsbrev klargjera kor mykje mottakar kan tene ved sidan av uførepensjon for å auka forutsigbarheit og føreminska uønskt tap av arbeidsdeltaking.
- Kartleggja administrative konsekvensar og budsjettscenario ved endringar, og vurdera delegasjonsreglar og opplæring for å sikre eins praksis og rettstryggleik.
Spør NOUgla KI-assistent