Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1977)
NOU 1977: 23 - Det internasjonale menneskerettighetsvern
Denne utgreiinga skisserer ei heilskapleg vurdering av internasjonalt vern for menneskerettar og kva rolla Noreg kan eller bør ha i gjennomføringa. Ho peikar på ein historisk utvikling frå vekt på sivile og politiske rettar mot ei sterkare anerkjenning av økonomiske, sosiale og kulturelle rettar.
Emneord:InternasjonaleMenneskerettighetsvernInternasjonalt menneskerettighetsvernFolkerettSivile og politiske rettigheterFN-SystemetEuroparådetMenneskerettighetsorganisasjonerStatlig støtteStatsforvaltning & demokratiStatsorganisering, etikk & tilsynSamfunn
Hovedfunni
- Menneskerettane har breidd seg frå primært sivile og politiske rettar til også å omfatte økonomiske, sosiale og kulturelle rettar.
- Mange menneskerettsnormer er framleis aspirative i store delar av verda; praktisk realisering skjer gradvis og ujamnt.
- Det finst eit klart gap mellom rettslege normer og samfunnsmessig realitet, synleggjort ved indikatorar som dødsrate, levealder, inntektsulikskap, ernæring og utdanningsnivå.
- Nasjonale hinder for realisering omfattar underutvikling, manglande demokratisk deltaking og eit internasjonalt militær- og trusselbilete.
- Internasjonale institusjonar (Europarådet, FN, ECOSOC, ILO, UNESCO, FAO, WHO) har viktige, men avgrensa verkemiddel; FN manglar tvangsmiddel og individuell klageadgang er ufullstendig.
- Frivillige organisasjonar, Amnesty og Røde Kors mv. spelar ein kritisk rolle, men krev klare forutsetningar for statleg støtte og samarbeid.
- Gjensidigheitsprinsippet gjeld: evna til å påverke andre er avhengig av å akseptere ekstern interesse for eigen menneskerettspraksis.
Foreslåtte tiltaki
- Utvikla ein heilskapleg menneskerettighetspolitikk som ser sivile, politiske og sosiale rettar i samanheng framfor isolerte klagesaker.
- Styrkja støtta til frivillig sektor nasjonalt og internasjonalt under tydelige vilkår for autonomi, fagleg kritikk og rapportering.
- Arbeida for styrka FN-mekanismer: auka individuell klageadgang, utvida medlemsomfang i prosedyrar og betre rapporterings- og oppfølgingsrutinar.
- Prioritera utviklingspolitikk som adresserer underliggjande økonomiske og sosiale hinder for rettighetsrealisering (helse, utdanning, ernæring og inntektsulikskap).
- Fremja demokrati og politisk deltaking i utviklingsland gjennom institusjonsbygging, valdfridialog og støtte til frie organisasjonar.
- Arbeida internasjonalt for nedbygging av militære spenningar og våpenkappløp som strukturell hindring for menneskerettigheiter.
- Bruka indikatorar (dødelighet, levealder, ulikskap, politisk deltaking mv.) systematisk for overvaking, prioritering og evaluering av rettighetsframsteg.
Spør NOUgla KI-assistent