NOU 1977: 25 - Ytelser til hjemmearbeidende ektefeller ved uførhet

Denne utgreiinga kartlegg særproblema til kvinner som hovudsakleg arbeider i heimen når dei blir uføre, og korleis folketrygdsystemet handsamar dei. Bakgrunnen er aukande tal uførepensjonistar blant kvinner og endra alderssamansetjing i nytilgangen, med verknad for avgang til alderspensjon. Rapporten analyserer korleis reglar og praksis skil mellom «yrkeskvinne», «potensiell yrkeskvinne» og «husmor», og dokumenterer at husmødre har lågare innvilgingsprosentar og ofte må nytte særreglar (til dømes «2G-regelen») for å oppnå rettar. Statistikken viser både regionale og aldersmessige skjevheiter: 2G-regelen har størst effekt for eldre kvinner i mindre sentrale kommunar og blant låginntektsgrupper. Undersøkingar viser at om lag 80 % av søkarane fekk innvilga krav heilt eller delvis, men berre rundt halvparten av reine husmødre vart innvilga. Kvardagsfunksjon i heimen og behov for hjelp er utydeleg dokumentert i mange saker, og heimebesøk blir ikkje alltid gjennomført eller registrert. Rapporten peikar på manglande data for fleire ytelsar (t.d. hjelpestønad) og legg til grunn at rettstryggleik og likehandsaming krev endringar i regelverk, vurderingspraksis og betre statistikk. Kostnadsoverslag og tiltaksforslag blir føreslege for å betre dekning og utjamne uheldige skilnader.