Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1977)
NOU 1977: 26 - Om lønnsglidningen
Denne utgreiinga kartlegg kva lønnsglidning er, kvifor han oppstår og korleis han verkar i norsk økonomi. Ho tek utgangspunkt i at lønnsglidning er ein integrert del av lønnsutviklinga for store arbeidstakargrupper og søkjer å skille mellom glidning som kjem inn via tariffavtalar og glidning som følgje av individuelle eller bedriftsinterne forhold.
Emneord:LønnsglidningenLønnsglidningLønnsutviklingTariffavtalerArbeidsmarkedssituasjonØkonomisk vekstProduktivitetsutviklingInntektsoppgjørFinans, skatt & makroøkonomiSkatt, avgift & formueØkonomiArbeidsliv
Hovedfunni
- Lønnsglidning definerast som lønnsendringar som kjem utanom hovudtariffoppgjeret og som kan skje både via tarifftillegg og individuelle bedriftsbaserte ordningar.
- Lønnsglidning er utbreidd i privat sektor, særleg innan industri, bygg/anlegg, transport og bergverk, og fører til merkbare bransje- og geografiske skilnader.
- Det finst også lønnsglidning blant statsansatte, men datagrunnlaget er betre for LO–NAF-området (arbeidarar) enn for andre grupper.
- Dekomponering av perioden 1954–1976 viser at både makroøkonomisk vekst og bedriftsøkonomiske faktorar (lønsemd, prisar, produktivitet) er vesentlege drivkrefter.
- Arbeidsmarknadens tilstand og tariffrelasjonar påverkar spreiing og tempo i glidninga; avtalesystemet kan forsterke eller dempe effektar.
- Lønnsglidning bidreg til endringar i lønnsstrukturen og kan svekka inntektspolitiske mål om fordelingsstabilitet og kontroll med prisvekst.
- Ein del former for glidning er vanskelege å måle statistisk, noko som svekkjer moglegheitene for presis styring.
Foreslåtte tiltaki
- Betre og meir systematisk kartlegging av lønnsglidning, inkludert skilnad mellom tariffbasert og individuell glidning.
- Styrka statistikk og dekomponering av lønnsendringar for å avdekke drivkrefter på bransje- og bedriftssnivå.
- Auka samarbeid mellom bedrifter og organisasjonar om klare rammer for lokale tillegg for å hindre uønskt spreiing.
- Vurdering av skatte- og avgiftsverknader ved kontanttillegg og skattelettar for å unngå insentiv til forsterka glidning.
- Brukarrettleiing og retningslinjer for tariffpartar ved kombinerte inntektsoppgjer for å samordne sentrale og lokale tillegg.
- Kortare varslingstiltak og informasjonsutveksling ved hurtig lønnsvekst i enkelte bransjar for å dempe smitteeffektar.
- Handlingsrom for offentlege myndigheiter i inntektspolitikken retta mot å oppretthalde mål om fordelingsrettferd og prisstabilitet.
Spør NOUgla KI-assistent