Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1977)
NOU 1977: 6 - Ein samla offentleg politikk for oppvekstmiljøet
Utgreiinga tek utgangspunkt i eit heilskapssyn på oppvekst og oppvekstmiljø. Ho peikar på at materiell velstand og velferdsordningar ikkje automatisk har løyst kvalitative problem i oppveksten. Samfunnsendringar som spesialisering i arbeidslivet, utdanningssamfunnet, auka mobilitet og sektordeling har svekt dei tradisjonelle sosiale bånda mellom generasjonar og redusert unge si deltaking i praktiske og sosiale oppgåver.
Emneord:OffentlegPolitikkOppvekstmiljøetOppvekstmiljøVelferdsordningerSosiale båndUlikskapSårbare grupperTverrsektoriell politikkKommunal planleggingKunnskap, utdanning & forskningBarnehage, oppvekst & grunnskole
Hovedfunni
- Oppvekstvilkåra er prega av både materiell framgang og kvalitative svekkingar — auka velstand har ikkje automatisk styrka sosiale relasjonar.
- Spesialisering i arbeid og utdanning har undergravd fagleg og kulturell overføring mellom vaksne og unge, og redusert praktisk læring.
- Sektordeling i offentleg forvaltning fører til fragmentert ansvar og manglande heilskap i tenestetilbodet til barn og unge.
- Betydande sosiale, geografiske og kjønnsbaserte ulikskapar skaper opphoping av problem for visse grupper av unge.
- Fritidslivet er i aukande grad kommersialisert; massemediepåverknad og pornografi er identifiserte negative påverknader på ungdoms identitetsdanning.
- Særlege grupper — fysisk/psykisk funksjonshemma unge, innvandrarungdom og unge i fengsel — har spesielle barrierar og for dårleg tilpassa støtte og reintegrering.
- Dokumentasjonsarbeid og lokal utviklingsinnsats (prosjekt i kommunar og temahefte) er nyttig, men nasjonal samordning av kunnskap manglar.
Foreslåtte tiltaki
- Oppretting av eige organ på statleg, fylkes- og kommunenivå med ansvar for samordning av oppvekstmiljøet og initiativplikt for tverrsektorielle tiltak.
- Lovfesta offentleg ansvar for oppvekstmiljøet, slik at plikter og ressursar blir klart plasserte på forvaltingsnivå.
- Samordning av ressursar mellom skole, fritid, arbeids- og sosialsektorar for å redusere sektorfragmentering og gje heilskaplege tilbod.
- Styrka innsats retta mot sårbare grupper: tilpassa praktisk støtte, informasjon og arbeidsrettede tiltak for funksjonshemma, innvandrarungdom og tidleg innsats ved kriminalitet.
- Auka satsing på lokale utviklingsprosjekt i kommunar i tett samarbeid med statlege prosjektgrupper og utdanningsinstitusjonar for å prøva fram nye løysingar.
- Systematisk innsamling, samordning og formidling av kunnskap (research, temahefte, evalueringar) som grunnlag for politikk og forbetringar.
- Tiltak mot kommersiell påverknad og skadleg medieinnhald kombinert med førebyggjande seksualopplysning og informasjon til unge og foreldre.
Spør NOUgla KI-assistent
