NOU 1977: 9 - Varehandelen, forbrukerne og samfunnet

Denne hovudutredninga granskar årsaker, verknader og offentlege styringsmoglegheiter knytt til både geografisk og bedriftsmessig konsentrasjon i norsk varehandel på 1970‑talet. Utredninga tek utgangspunkt i ei rask omdanning av detaljhandelen: mindre lokale butikkar forsvinn, medan større einingar som supermarked og varehus aukar marknadsdelen, og engros‑ og kjedesamanslutningar veks fram. Rapporten ser denne utviklinga i samanheng med krav til effektivitet i ein arbeidskraftintensiv næring, endra forbruksmønster, auka bileigarhald og by‑/bygde‑strukturar. Samfunnsutfordringane omfattar svekka nærleik til daglegvareservice i utkantstrøk, ulik tilgang for grupper utan privatbil, endringar i lokale arbeidsplassar og maktkonsentrasjon i distribusjonskjeder. Utvalget framhevar at varehandelen har stor samfunnsmessig betydning (sysselsetting, prisdemping, regionutvikling) og meiner at offentleg politikk til no har vore for lite retta mot næringa. Hovudpoenget er at konsentrasjon både kan gi gevinstar i effektivitet og lågare kostnader, men også skape samfunnsøkonomiske og fordelingsmessige problem. Utredninga føreslår derfor ei styrka, målretta varehandelspolitikk med kombinasjon av regulering, økonomiske støttetiltak og planfagleg handsaming for å sikre forbrukarvelferd, distriktsomsyn og ein sunn struktur i næringa.