NOU 1978: 12 - Pensjonsutredningen

Utgreiinga tek for seg ei planlagt styrking av minstepensjonane i folketrygda og relaterte spørsmål om ytingsstruktur og finansiering. Ho peikar på ei brei samfunnsutfordring: mange pensjonistar har låge eller uvisse inntektsforhold, samstundes som folketrygdens omfang og samspel med skatte- og kommunale ordningar er komplekst. Hovudinntrykket er at opptrapping av minstepensjon krev systematisk samkøyring med skattleggingsendringar og ei betre kunnskapsbase. Utvalet skildrar avgrensa arbeidskapasitet og manglande statistikk som vesentlege hinder for grundige vurderingar — særleg manglar det detaljert innsikt i faktiske inntekter for minstepensjonistar og uføre. Utvalet meiner det er naudsynt med langsiktig og permanent analysekapasitet for folketrygdens virkefelt, betre sosial- og trygdestatistikk, og konsekvensanalysar både på kort og lang sikt. Rapporten omtalar òg at utredinga ikkje har kunne vurdere samla overgangar til pensjonistar frå kommunar og stat, og føreset at kommunale ordningar tilpassar seg endringar i folketrygda. Sentrale konklusjonar er behovet for tettare kopling mellom pensjonsopptrapping og skattepolitikk, styrka datagrunnlag, ekstra organisatoriske ressursar og føresegner som sikrar at reformar får ønskja effekt for dei mest sårbare pensjonistane.